Luke 14
1 It happened on the Sabbath Day when he went into the house of a certain ruler among Pharisees to take a meal, that they were watching him.
Ein kviledag hende det, at Jesus kom heim til ein av dei øvste farisæarane og skulde halda måltid der, og dei gjætte på honom.
2 And lo! there was in front of him a man who had dropsy.
Best det var, såg han framfor seg ein mann som hadde vatssotti.
3 So Jesus questioned the lawyers and the Pharisees, "Is it lawful to heal on the Sabbath Day or not?"
Då tok han til ords og spurde dei lovkunnige og farisæarane: «Er det rett å lækja um kviledagen, eller er det ikkje?»
4 They kept silent. Then Jesus took him and healed him and let him go.
Dei tagde. Då tok han burt på mannen og lækte honom, og let honom ganga.
5 And to them he said, "Which of you when an ox or ass has fallen into a well, will at once pull him out on the Sabbath Day?"
Og til dei andre sagde han: «Kven av dykk dreg ikkje straks upp att son sin eller uksen sin, dersom dei dett nedi ein brunn på ein kviledag?»
6 They could not answer this.
Men dei var’kje god til å svara honom noko på det.
7 He told a parable to the guests when he noticed how they began choosing the best seats. He said to them.
Då han gådde korleis gjesterne valde seg ut dei øvste sæti, sagde han deim denne likningi:
8 "When you are invited by any one to a marriage-feast, do not sit down in the best seat, lest a guest more distinguished than yourself has been invited, and your host come to you and say,
«Når nokon hev bede deg til brudlaups, so set deg ikkje øvst ved bordet! For det kunde henda at ein gjævare enn du var beden,
9 "‘Give place to this man,’ and then with mortification you proceed to take the lowest place.
og at den som hadde bede dykk båe, kom og sagde til deg: «Gjev rom åt denne mannen!» og då fekk du den skammi at du laut setja deg nedst.
10 "But when you are invited, go and sit down in the lowest place, so that when your host arrives he may say to you, ‘My friend, come up higher.’ Then you will be honored before the other guest.
Nei, når du er beden ein stad, so gakk og set deg på det nedste romet! Når han so kjem han som hev bede deg, segjer han til deg: «Flytt deg høgre upp, venen min! Då fær du æra hjå alle deim som sit til bords med deg.
11 "For every one who exalts himself shall be humbled, and he who humbles himself shall be exalted."
For kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
12 Also to his host who had invited him, he continued, saying. "When you are making a dinner-party or a supper, do not invite your friends, or your brothers, or your relatives, or your rich neighbors, lest it chance that they invite you in return, and a recompense be made by you.
So sagde han og til den som hadde bede honom åt seg: «Når du vil gjera eit middags- eller kveldslag, so bed ikkje venerne eller brørne eller skyldfolket ditt eller rike grannar! For dei kjem til å beda deg att, so du fær lika for det du hev gjort.
13 "But when you make a reception, invite the poor, the maimed, the lame, the blind.
Nei, når du gjer gjestebod, so bed fatige, kryplingar, halte, blinde!
14 "Then you will be blessed, because they have no means to repay you, but you shall be paid in the Resurrection of the Just."
Då vert du sæl; for dei hev ingen ting å gjeva deg att, men du fær lika for det når dei rettferdige stend upp att.»
15 One of his fellow guest who was listening to him, said to him, "Blessed are those who eat bread in the kingdom of God."
Ein av dei andre bordgjesterne sagde då han høyrde det: «Sæl den som fær sitja til bords i Guds rike!»
16 Jesus answered. "A certain man was making a great feast to which he invited many guests.
Då svara han: «Det var ein gong ein mann som vilde gjera eit stort gjestebod, og bad mange.
17 "At dinnertime he sent his slave to say to those who had been invited, ‘Come, for all things are now ready.’
Då tidi kom at gjestebodet skulde vera, sende han sveinen sin i veg for å segja til dei bedne: «Kom! No er det ferdigt!»
18 "And they all, without exception, proceeded to excuse themselves. The first told him. ‘I have bought a field, and must needs go and see it. Pray have me excused.’
Då tok dei til å beda seg undan, alle som ein. Den fyrste sagde: «Eg hev kjøpt ein jordveg, og er nøydd til å ganga ut og sjå på honom. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
19 "The second said. ‘I have bought five yolk of oxen and am on my way to try them. I pray that you will have me excused.’
Ein annan sagde: «Eg hev kjøpt fem par uksar, og no skal eg av og prøva deim. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
20 "‘I have taken a wife,’ said the another, ‘and for that reason I am unable to come.’
Endå ein annan mann sagde: Eg hev teke meg ei kona; difor kann eg ikkje koma.»
21 "So the slave came and presented all these answers to his master. Then the master of the house was indignant, and said to his slave. ‘Go out, quickly, into the streets and alleys of the city, and bring in hither the poor, the maimed, the blind, the lame.’
Sveinen kom og sagde det med herren sin. Då vart husbonden harm og sagde til sveinen: «Gakk snøgt ut på gatorne og stræti i byen, og før hit alle tiggarar og kryplingar og blinde og halte!»
22 "And the slave said, ‘My master, your orders have been carried out, but yet there is room.’
Sveinen sagde: «Herre, det er gjort som du sagde, og det er endå rom.»
23 "Said the master to his slave. ‘Go out into the roads and the hedges, and make them come in, so that my house may be filled.
«Gakk ut på vegarne og ved gjerdi, » svara herren, «og nøyd deim til å koma inn, so huset mitt vert fullt!
24 "‘For I tell you that not one of those invited guests shall taste my supper.’"
For eg segjer dykk at ingen av dei mennerne som vart bedne, skal smaka min gjestebodskost.»»
25 Great crowds were along with him, and he turned to them and said.
Det fylgde mykje folk med honom, og han snudde seg og sagde til deim:
26 "If any one comes to me and does not hate father and his mother, his wife and children, his brothers and sisters, yes, and his own very life also, he cannot be a disciple of mine.
«Um nokon kjem til meg og hatar ikkje far og mor og kona og born og brør og syster, ja, endå sitt eige liv, so kann han ikkje vera min læresvein.
27 "Whoever does not carry his own cross and come after me, cannot be a disciple of mine.
Den som ikkje ber krossen sin og kjem etter meg, kann ikkje vera min læresvein.
28 "Which of you who is desirous of building a tower, does not sit down first and count the cost, to see if he has the means to complete it?
Vil nokon av dykk byggja eit tårn, tur han’kje då fyrst set seg ned og reknar etter kva det vil kosta, um han hev nok til å fullføra det.
29 "Lest it happen that after he has laid the foundations and is unable to complete it, all who see it shall begin to jeer at him saying,
For hev han lagt grunnsteinarne, og ikkje er god til å gjera det ferdigt, so tek alle som ser det til å gjera narr av honom og segja:
30 "‘This fellow began to build and could not finish.’
«Den mannen tok til å byggja, og var’kje god til å gjera det ferdigt!»
31 "Or what king as he goes forth to join battle with another king in war does not sit down first and deliberate whether he can meet with ten thousand men the one who is advancing against him with twenty thousand?
Eller um ein konge vil draga ut i strid mot ein annan konge, tru han’kje då fyrst set seg ned og slær yver um han med ti tusund mann kann møta ein som kjem imot han med tjuge tusund?
32 "If he cannot, while the other king is yet a great way off, he sends an embassy to ask conditions of peace.
Og kann han ikkje, so gjer han av ei sendeferd og tingar um fred, med hin endå er langt burte.
33 "Just so any one of you who does not renounce all that he has cannot be my disciple.
Soleis kann ingen av dykk vera min læresvein, utan han segjer frå seg alt det han hev.
34 "Salt is good, but if even the salt have lost its flavor, with what shall it be seasoned?
Salt er ein god ting; men vert saltet og dove, kva skal so det kryddast med?
35 "It is fit neither for the land nor the dung-hill; men cast it out. He who has ears to hear let him listen to this!"
Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut. Høyr etter, kvar som høyra kann!»
