Psalms 88
1 A song of a Psalm for the sons of Core for the end, upon Maeleth for responsive [strains], of instruction for Aeman the Israelite. O Lord God of my salvation, I have cried by day and in the night before you.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Let my prayer come in before you; incline your ear to my supplication, O Lord.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I have been reckoned with them that go down to the pit; I became as a man without help;
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 free among the dead, as the slain ones cast out, who sleep in the tomb; whom you remember no more; and they are rejected from your hand.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 They laid me in the lowest pit, in dark [places], and in the shadow of death.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Your wrath has pressed heavily upon me, and you have brought upon me all your billows. (Pause)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 You have removed my acquaintance far from me; they have made me an abomination to themselves; I have been delivered up, and have not gone forth.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 Mine eyes are dimmed from poverty; but I cried to you, O Lord, all the day; I spread forth my hands to you.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Will you work wonders for the dead? or shall physicians raise [them] up, that they shall praise you?
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Shall any one declare your mercy in the tomb? and your truth in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Shall your wonders be known in darkness? and your righteousness in a forgotten land?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But I cried to you, O Lord; and in the morning shall my prayer prevent you.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Therefore, O Lord, do you reject my prayer, [and] turn your face away from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I am poor and in troubles from my youth; and having been exalted, I was brought low and into despair.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Your wrath has passed over me; and your terrors have greatly disquieted me.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They compassed me like water; all the day they beset me together.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 You have put far from me [every] friend, and mine acquaintances because of [my] wretchedness.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
