Psalms 50

1 A Psalm for Asaph. The God of gods, the Lord, has spoken, and called the earth from the rising of the sun to the going down [thereof].

Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.

2 Out of Sion [comes] the excellence of his beauty.

Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.

3 God, our God, shall come manifestly, and shall not keep silence: a fire shall be kindled before him, and round about him there shall be a very great tempest.

Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.

4 He shall summon the heaven above, and the earth, that he may judge his people.

Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.

5 Assemble you his saints to him, those that have engaged in a covenant with him upon sacrifices.

«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»

6 And the heavens shall declare his righteousness: for God is judge. (Pause)

Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)

7 Hear, my people, and I will speak to you, O Israel: and I will testify to you: I am God, your God.

«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.

8 I will not reprove you on account of your sacrifices; for your whole burnt offerings are before me continually.

Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.

9 I will take no bullocks out of your house, nor he-goats out of your flocks.

Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.

10 For all the wild beasts of the thicket are mine, the cattle on the mountains, and oxen.

For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.

11 I know all the birds of the sky; and the beauty of the field is mine.

Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.

12 If I should be hungry, I will not tell you: for the world is mine, and the fullness of it.

Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.

13 Will I eat the flesh of bulls, or drink the blood of goats?

Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?

14 Offer to God the sacrifice of praise; and pay your vows to the Most High.

Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,

15 And call upon me in the day of affliction; and I will deliver you, and you shall glorify me. (Pause)

og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»

16 But to the sinner God has said, Why do you declare my ordinances, and take up my covenant in your mouth?

Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,

17 Whereas you have hated instruction, and have cast my words behind [you].

etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?

18 If you saw a thief, you ran along with him, and have cast in your lot with adulterers.

Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.

19 Your mouth has multiplied wickedness, and your tongue has framed deceit.

Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.

20 You did sit and speak against your brother, and did scandalize your mother's son.

Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.

21 These things you did, and I kept silence: you thought wickedly that I should be like you, [but] I will reprove you, and set [your offenses] before you.

Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.

22 Now consider these things, you that forget God, lest he rend [you], and there is no deliverer.

Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.

23 The sacrifice of praise will glorify me: and that is the way wherein I will show to him the salvation of God.

Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»