Psalms 38
1 A Psalm of David for remembrance concerning the Sabbath-day. O Lord, rebuke me not in your wrath, neither chasten me in your anger.
Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
2 For your weapons are fixed in me, and you have pressed your hand heavily upon me.
For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
3 For there is no health in my flesh because of your anger; there is no peace to my bones because of my sins.
Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
4 For my transgressions have gone over mine head: they have pressed heavily upon me like a weighty burden.
For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
5 My bruises have become noisome and corrupt, because of my foolishness.
Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
6 I have been wretched and bowed down continually: I went with a mourning countenance all the day.
Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
7 For my soul is filled with mockings; and there is no health in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
8 I have been afflicted and brought down exceedingly: I have roared for the groaning of my heart.
Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
9 But all my desire is before you; and my groaning is not hidden from you.
Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
10 My heart is troubled, my strength has failed me; and the light of mine eyes is not with me.
Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
11 My friends and my neighbors drew near before me, and stood still; and my nearest of kin stood afar off.
Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
12 While they pressed hard upon me that sought my soul: and they that sought my hurt spoke vanities, and devised deceits all the day.
Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
13 But I, as a deaf man, heard not; and was as a dumb man not opening his mouth.
Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
14 And I was as a man that hears not, and who has no reproofs in his mouth.
Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
15 For I hoped in you, O Lord: you will hear, O Lord my God.
For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
16 For I said, Lest mine enemies rejoice against me: for when my feet were moved, they spoke boastingly against me.
For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
17 For I am ready for plagues, and my grief is continually before me.
For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
18 For I will declare mine iniquity, and be distressed for my sin.
For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
19 But mine enemies live, and are mightier than I: and they that hate me unjustly are multiplied.
Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
20 They that reward evil for good slandered me; because I followed righteousness.
Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
21 Forsake me not, O Lord my God: depart not from me.
Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Draw near to my help, O Lord of my salvation.
Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
