Psalms 30

1 For the end, a Psalm and Song at the dedication of the house of David. I will exalt you, O Lord; for you have lifted me up, and not caused mine enemies to rejoice over me.

Ein salme, ein song då huset vart vigt av David. Høgt vil eg lova deg, Herre, for du hev drege meg upp og ikkje late mine fiendar gleda seg yver meg.

2 O Lord my God, I cried to you, and you did heal me.

Herre, min Gud, eg ropa til deg, og du lækte meg.

3 O Lord, you have brought up my soul from Hades, you have delivered me from [among] them that go down to the pit. (Sheol h7585)

Herre, du hev ført meg upp frå helheimen, du hev vakt meg upp til liv frå deim som fer ned i gravi. (Sheol h7585)

4 Sing to the Lord, you his saints, and give thanks for the remembrance of his holiness.

Syng lov til Herren, de hans trugne, og prisa hans heilage namn!

5 For anger is in his wrath, but life in his favor: weeping shall wait for the evening, but joy shall be in the morning.

For ein augneblink varer hans vreide, ei heil levetid hans nåde; um kvelden kjem gråt til gjest, men til morgons vert det gledesong.

6 And I said in my prosperity, I shall never be moved.

Men eg sagde i min tryggleik: «Eg skal ikkje verta rikka i all æva.»

7 O Lord, in your good pleasure you did add strength to my beauty: but you did turn away your face, and I was troubled.

Herre, ved din nåde hadde du grunnfest mitt fjell; du løynde di åsyn, då vart eg forfærd.

8 To you, O Lord, will I cry; and to my God will I make supplication.

Til deg, Herre, ropa eg, og til Herren bad eg inderleg:

9 What profit is there in my blood, when I go down to destruction? Shall the dust give praise to you? or shall it declare your truth?

«Kva vinning er det i mitt blod, i at eg fer ned i gravi? Kann mold prisa deg, forkynna din truskap?

10 The Lord heard, and had compassion upon me; the Lord is become my helper.

Herre, høyr og ver meg nådig! Herre, ver min hjelpar!»

11 You have turned my mourning into joy for me: you have tore off my sackcloth, and girded me with gladness;

Du vende mi sorg um til dans for meg, du klædde av meg min syrgjebunad og gyrde meg med gleda,

12 that my glory may sing praise to you, and I may not be pierced [with sorrow]. O Lord my God, I will give thanks to you for ever.

so mi æra kann lovsyngja deg og ikkje tagna. Herre, min Gud, eg vil æveleg prisa deg.