Psalms 107
1 Alleluia. Give thanks to the Lord, for he is good; for his mercy [endures] for ever.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Let them say [so] who have been redeemed by the Lord, whom he has redeemed from the hand of the enemy;
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 and gathered them out of the countries, from the east, and west, and north, and south.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 They wandered in the wilderness in a dry land; they found no way to a city of habitation.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Then they cried to the Lord in their affliction, and he delivered them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 And he guided them into a straight path, that they might go to a city of habitation.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonderful works to the children of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 For he satisfies the empty soul, and fills the hungry [soul] with good things,
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 [even] them that sit in darkness and the shadow of death, fettered in poverty and iron;
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 because they rebelled against the words of God, and provoked the counsel of the Most High.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 So their heart was brought low with troubles; they were weak, and there was no helper.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Then they cried to the Lord in their affliction, and he saved them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 And he brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bonds asunder.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonders to the children of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 For he broke to pieces the brazen gates, and crushed the iron bars.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 He helped them out of the way of their iniquity; for they were brought low because of their iniquities.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Their soul abhorred all meat; and they drew near to the gates of death.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Then they cried to the Lord in their affliction, and he saved them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 He sent his word, and healed them, and delivered them out of their destructions.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonderful works to the children of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 And let them offer to him the sacrifice of praise, and proclaim this works with exultation.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 They that go down to the sea in ships, doing business in many waters;
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 these [men] have seen the works of the Lord, and his wonders in the deep.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 He speaks, and the stormy wind arises, and its waves are lifted up.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 They go up to the heavens, and go down to the depths; their soul melts because of troubles.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 They are troubled, they stagger as a drunkard, and all their wisdom is swallowed up.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Then they cry to the Lord in their affliction, and he brings them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 And he commands the storm, and it is calmed into a gentle breeze, and its waves are still.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 And they are glad, because they are quiet; and he guides them to their desire haven.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Let them acknowledge to the Lord his mercies, and his wonderful works to the children of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Let them exalt him in the congregation of the people, and praise him in the seat of the elders.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 He turns rivers into a desert, and streams of water into a dry land;
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 a fruitful land into saltness, for the wickedness of them that dwell in it.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 He turns a wilderness into pools of water, and a dry land into streams of water.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 And there he causes the hungry to dwell, and they establish for themselves cities of habitation.
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 And they sow fields, and plant vineyards, and they yield fruit of increase.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 And he blesses them, and they multiply exceedingly, and he diminishes not the number of their cattle.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Again they become few, and are brought low, by the pressure of evils and pain.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 Contempt is poured upon their princes, and he causes them to wander in a desert and trackless land.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 But he helps the poor out of poverty, and makes [him] families as a flock.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 The upright shall see and rejoice; and all iniquity shall stop her mouth.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Who is wise, and will observe these things, and understand the mercies of the Lord?
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
