< Ecclesiastes 10 >

1 Pestilent flies will corrupt a preparation of sweet ointment: [and] a little wisdom is more precious than great glory of folly.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 A wise man's heart is at his right hand; but a fool's heart at his left.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 Yes, and whenever a fool walks by the way, his heart will fail him, and all that he thinks of is folly.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 If the spirit of the ruler rise up against you, leave not your place; for soothing will put an end to great offenses.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 There is an evil which I have seen under the sun, wherein an error has proceeded from the ruler.
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 The fool has been set in very high places, while rich men would sit in a low one.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 I have seen servants upon horses, and princes walking as servants on the earth.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 He that digs a pit shall fall into it; and him that breaks down a hedge a serpent shall bite.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 He that removes stones shall be troubled thereby; he that cleaves wood shall be endangered thereby.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 If the axe-head should fall off, then the man troubles his countenance, and he must put forth more strength: and [in that case] skill is of no advantage to a man.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 If a serpent bite when there is no [charmer's] whisper, then there is no advantage to the charmer.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 The words of a wise mouth are gracious: but the lips of a fool will swallow him up.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 The beginning of the words of his mouth is folly: and the end of his talk mischievous madness.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 A fool moreover multiplies words: man knows not what has been, nor what will be: who shall tell him what will come after him?
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 The labor of fools will afflict them, [as that of one] who knows not to go to the city.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Woe to you, O city, whose king is young, and your princes eat in the morning!
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Blessed are you, O land, whose king is a son of nobles, and whose princes shall eat seasonably, for strength, and shall not be ashamed.
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 By slothful neglect a building will be brought low: and by idleness of the hands the house will fall to pieces.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 Men prepare bread for laughter, and wine and oil that the living should rejoice: but to money all things will humbly yield obedience.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Even in your conscience, curse not the king; and curse not the rich in your bedchamber: for a bird of the air shall carry your voice, and that which has wings shall report your speech.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.

< Ecclesiastes 10 >