Genesis 2
1 Thus the heavens and the earth were finished, and all the host of them.
So vart himmelen og jordi fullferda, med heile sin her.
2 And on the seventh day God ended his work which he had made; and he rested on the seventh day from all his work which he had made.
Og den sjuande dagen fullferda Gud det verket han gjorde, og kvilde, den sjuande dagen, etter alt verket han hadde gjort.
3 And God blessed the seventh day, and sanctified it: because that in it he had rested from all his work which God created and made.
Og Gud velsigna den sjuande dagen, og gjorde honom heilag; for den dagen kvilde han etter alt sitt verk, det som Gud gjorde då han skapte.
4 These [are] the generations of the heavens and of the earth when they were created, in the day that the LORD God made the earth and the heavens,
Dette er soga um himmelen og jordi, då dei vart skapte. Den tid Herren Gud gjorde jord og himmel,
5 And every plant of the field before it was in the earth, and every herb of the field before it grew: for the LORD God had not caused it to rain upon the earth, and [there was] not a man to till the ground.
då fanst det endå ikkje ei grøn buska på jordi, og endå hadde ikkje eit grasstrå runne. For Herren Gud hadde ikkje late det regna på jordi, og der var ingen mann til å dyrka marki.
6 But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
Då steig det upp eim or jordi, og dogga all marki.
7 And the LORD God formed man [of] the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Og Herren Gud skapte mannen av mold or marki, og bles livsens ande i nosi hans, og mannen fekk ånd og liv.
8 And the LORD God planted a garden eastward in Eden; and there he put the man whom he had formed.
Og Herren Gud gjorde ein hage i Eden, langt aust, og der sette han mannen som han hadde skapt.
9 And out of the ground made the LORD God to grow every tree that is pleasant to the sight, and good for food; the tree of life also in the midst of the garden, and the tree of knowledge of good and evil.
Og Herren Gud let alle slag tre veksa upp av jordi, gilde å sjå til og gode å eta av, og midt i hagen livsens tre og det treet som gjev vit på godt og vondt.
10 And a river went out of Eden to water the garden; and from thence it was parted, and became into four heads.
Og det gjeng ei elv ut ifrå Eden. Ho vatnar hagen, og sidan kløyver ho seg i fire greiner.
11 The name of the first [is] Pison: that [is] it which compasseth the whole land of Havilah, where [there is] gold;
Den fyrste heiter Pison. Det er den som renn kringum heile Havilalandet, der som det er gull.
12 And the gold of that land [is] good: there [is] bdellium and the onyx stone.
Og gullet i det landet er godt. Der er det dei finn bedolahkvåda og sjohamsteinen.
13 And the name of the second river [is] Gihon: the same [is] it that compasseth the whole land of Ethiopia.
Og den andre elvi heitte Gihon; det er den som renn kringum heile Kusjland.
14 And the name of the third river [is] Hiddekel: that [is] it which goeth toward the east of Assyria. And the fourth river [is] Euphrates.
Og den tridje elvi heiter Hiddekel; det er den som gjeng framanfor Assur. Og den fjorde elvi, det er Frat.
15 And the LORD God took the man, and put him into the garden of Eden to dress it and to keep it.
Og Herren Gud tok mannen og sette honom i Eden til å dyrka og varna hagen.
16 And the LORD God commanded the man, saying, Of every tree of the garden thou mayest freely eat:
Og Herren Gud sagde mannen fyre og baud: «Du må gjerne eta av alle trei i hagen.
17 But of the tree of the knowledge of good and evil, thou shalt not eat of it: for in the day that thou eatest thereof thou shalt surely die.
Men det treet som gjev vit på godt og vondt, det må du ikkje eta av; for den dag du et av det, skal du døy.»
18 And the LORD God said, [It is] not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Og Herren Gud sagde: «Det er ikkje godt at mannen er einsleg. Eg vil gjeva honom ei hjelp som høver for honom.»
19 And out of the ground the LORD God formed every beast of the field, and every fowl of the air; and brought [them] unto Adam to see what he would call them: and whatsoever Adam called every living creature, that [was] the name thereof.
Og Herren Gud tok av jordi og skapte alle dyri på marki og alle fuglarne i lufti, og han leidde deim fram til mannen og vilde sjå kva han kalla deim; og som mannen kalla kvart kvikjende, so skulde det heita.
20 And Adam gave names to all cattle, and to the fowl of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found an help meet for him.
Og mannen gav alt bufeet namn, og fuglarne i lufti og alle villdyri, men for ein mann fann han ingi hjelp som var høveleg.
21 And the LORD God caused a deep sleep to fall upon Adam, and he slept: and he took one of his ribs, and closed up the flesh instead thereof;
Då let Herren Gud ein tung svevn koma på mannen, og medan han sov, tok han eit av sidebeini hans, og fyllte atter med kjøt.
22 And the rib, which the LORD God had taken from man, made he a woman, and brought her unto the man.
Og Herren Gud bygde ei kvinna av det sidebeinet han tok av mannen, og leidde henne fram til honom.
23 And Adam said, This [is] now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
Då sagde mannen: «Dette er då bein av mine bein og kjøt av mitt kjøt. Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.»
24 Therefore shall a man leave his father and his mother, and shall cleave unto his wife: and they shall be one flesh.
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si og halda seg hjå kona si, og dei skal verta eitt kjøt.
25 And they were both naked, the man and his wife, and were not ashamed.
Og dei var nakne, både mannen og kona hans, og blygdest ikkje.
