Luke 16
1 And he said also unto his disciples, There was a certain rich man, which had a steward; and the same was accused unto him that he had wasted his goods.
Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa:”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.
2 And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of you? give an account (logos) of your stewardship; for you may be no longer steward.
Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa:’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’
3 Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord takes away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Forvalteren tenkte da med seg selv:’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over.
4 I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’
5 So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owe you unto my lord?
Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han:’Hvor mye er du skyldig?’’100 fat olivenolje’, svarte mannen. Da sa forvalteren:’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’
6 And he said, An hundred measures of oil. And he said unto him, Take your bill, and sit down quickly, and write fifty.
7 Then said he to another, And how much owe you? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take your bill, and write fourscore.
Så spurte han neste mann:’Og hvor mye skylder du?’’100 tønner hvete’, svarte han.’Her’, sa forvalteren,’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’
8 And the lord commended the unjust steward, because he had done wisely: for the children of this world are in their generation wiser than the children of light. (aiōn g165)
Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart. Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud. (aiōn g165)
9 And I say unto you, Make to yourselves friends of the mammon of unrighteousness; that, when all of you fail, they may receive you into everlasting habitations. (aiōnios g166)
Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi. (aiōnios g166)
10 He that is faithful in that which is least is faithful also in much: and he that is unjust in the least is unjust also in much.
Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.
11 If therefore all of you have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true riches?
Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?
12 And if all of you have not been faithful in that which is another man's, who shall give you that which is your own?
Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?
13 No servant can serve two masters: for either he will hate the one, and love the other; or else he will hold to the one, and despise the other. All of you cannot serve God and mammon.
Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.”
14 And the Pharisees also, who were covetous, heard all these things: and they derided him.
Da fariseerne hørte dette, kritiserte de Jesus, for de var svært glade i penger.
15 And he said unto them, All of you are they which justify yourselves before men; but God knows your hearts: for that which is highly esteemed among men is abomination in the sight of God.
Jesus sa:”Dere gjør alt for at folket skal tro at dere følger Guds vilje, men Gud vet hvor onde dere er. Og det som gjør inntrykk på folket, er gjerne slikt som Gud hater.”
16 The law and the prophets were until John: since that time the kingdom of God is preached, and every man presses into it.
Jesus sa også:”Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket, var det ordene som er skrevet ned i Moseloven og profetene som var folkets veivisere. Etter denne tiden blir nå det glade budskapet spredd om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Alle presser på for å få være med.
17 And it is easier for heaven and earth to pass, than one tittle of the law to fail.
Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmelen og jorden består, vil hvert ord i loven være gyldig.
18 Whosoever puts away his wife, and marries another, commits adultery: and whosoever marries her that is put away from her husband commits adultery.
Fortsatt gjelder det at den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg på nytt med en annen, han er utro. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, gjør at hun er utro.”
19 There was a certain rich man, which was clothed in purple and fine linen, and fared sumptuously every day:
Jesus fortalte:”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod.
20 And there was a certain beggar named Lazarus, which was laid at his gate, full of sores,
På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår.
21 And desiring to be fed with the crumbs which fell from the rich man's table: moreover the dogs came and licked his sores.
Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans.
22 And it came to pass, that the beggar died, and was carried by the angels into Abraham's bosom: the rich man also died, and was buried;
Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd.
23 And in hell he lift up his eyes, being in torments, and sees Abraham far off, and Lazarus in his bosom. (Hadēs g86)
Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget. Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. (Hadēs g86)
24 And he cried and said, Father Abraham, have mercy on me, and send Lazarus, that he may dip the tip of his finger in water, and cool my tongue; for I am tormented in this flame.
’Far Abraham’, ropte han.’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’
25 But Abraham said, Son, remember that you in your lifetime received your good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and you are tormented.
Men Abraham sa til ham:’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget.
26 And beside all this, between us and you there is a great gulf fixed: so that they which would pass from behind to you cannot; neither can they pass to us, that would come from thence.
Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’
27 Then he said, I pray you therefore, father, that you would send him to my father's house:
Da sa den rike mannen:’Far Abraham, send ham i det minste
28 For I have five brethren; that he may testify unto them, lest they also come into this place of torment.
til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’
29 Abraham says unto him, They have Moses and the prophets; let them hear them.
Abraham sa:’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’
30 And he said, Nay, father Abraham: but if one went unto them from the dead, they will repent.
Den rike mannen svarte:’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’
31 And he said unto him, If they hear not Moses and the prophets, neither will they be persuaded, though one rose from the dead.
Men Abraham sa:’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’”
