John 6
1 After these things Yahushua went over the sea of Galilee, which is the sea of Tiberias.
Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
2 And a great multitude followed him, because they saw his miracles which he did on them that were diseased.
En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
3 And Yahushua went up into a mountain, and there he sat with his disciples.
Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
4 And the passover, a feast of the Jews, was nigh.
Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
5 When Yahushua then lifted up his eyes, and saw a great company come unto him, he saith unto Philip, Whence shall we buy bread, that these may eat?
Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
6 And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.
Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 One of his disciples, Andrew, Simon Kepha's brother, saith unto him,
En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
9 There is a lad here, which hath five barley loaves, and two small fishes: but what are they among so many?
”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 And Yahushua said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.
Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
11 And Yahushua took the loaves; and when he had given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to them that were set down; and likewise of the fishes as much as they would.
Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 When they were filled, he said unto his disciples, Gather up the fragments that remain, that nothing be lost.
Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
13 Therefore they gathered them together, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which remained over and above unto them that had eaten.
I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 Then those men, when they had seen the miracle that Yahushua did, said, This is of a truth that prophet that should come into the world.
Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
15 When Yahushua therefore perceived that they would come and take him by force, to make him a king, he departed again into a mountain himself alone.
Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
16 And when even was now come, his disciples went down unto the sea,
Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
17 And entered into a ship, and went over the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Yahushua was not come to them.
Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
18 And the sea arose by reason of a great wind that blew.
Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
19 So when they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they see Yahushua walking on the sea, and drawing nigh unto the ship: and they were afraid.
Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
20 But he saith unto them, It is I; be not afraid.
Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
21 Then they willingly received him into the ship: and immediately the ship was at the land whither they went.
Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
22 The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one whereinto his disciples were entered, and that Yahushua went not with his disciples into the boat, but that his disciples were gone away alone;
Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
23 Howbeit there came other boats from Tiberias nigh unto the place where they did eat bread, after that Yahushua had given thanks:
Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
24 When the people therefore saw that Yahushua was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Yahushua.
Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25 And when they had found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
26 Yahushua answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw the miracles, but because ye did eat of the loaves, and were filled.
Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
27 Labour not for the meat which perisheth, but for that meat which endureth unto everlasting life, which the Son of man shall give unto you: for him hath the Father sealed. (aiōnios g166)
Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios g166)
28 Then said they unto him, What shall we do, that we might work the works of Elohim?
Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29 Yahushua answered and said unto them, This is the work of Elohim, that ye believe on him whom he hath sent.
Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30 They said therefore unto him, What sign shewest thou then, that we may see, and believe thee? what dost thou work?
De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
31 Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
32 Then Yahushua said unto them, Verily, verily, I say unto you, Moses gave you not that bread from heaven; but my Father giveth you the true bread from heaven.
Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
33 For the bread of Elohim is he which cometh down from heaven, and giveth life unto the world.
Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34 Then said they unto him, Rabbi, evermore give us this bread.
”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
35 And Yahushua said unto them, I am the bread of life: he that cometh to me shall never hunger; and he that believeth on me shall never thirst.
Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
36 But I said unto you, That ye also have seen me, and believe not.
Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
37 All that the Father giveth me shall come to me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.
Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
38 For I came down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.
Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
39 And this is the Father's will which hath sent me, that of all which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.
Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
40 And this is the will of him that sent me, that every one which seeth the Son, and believeth on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios g166)
41 The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.
Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
42 And they said, Is not this Yahushua, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he saith, I came down from heaven?
De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
43 Yahushua therefore answered and said unto them, Murmur not among yourselves.
Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
44 No man can come to me, except the Father which hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
45 It is written in the prophets, And they shall be all taught of YHWH. Every man therefore that hath heard, and hath learned of the Father, cometh unto me.
Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
46 Not that any man hath seen the Father, save he which is of YHWH, he hath seen the Father.
Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! (aiōnios g166)
48 I am that bread of life.
Jeg er det brød som gir liv.
49 Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
50 This is the bread which cometh down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.
Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world. (aiōn g165)
Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn g165)
52 The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?
Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53 Then Yahushua said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, ye have no life in you.
Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
54 Whoso eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternal life; and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios g166)
55 For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
56 He that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me, and I in him.
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
57 As the living Father hath sent me, and I live by the Father: so he that eateth me, even he shall live by me.
Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
58 This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eateth of this bread shall live for ever. (aiōn g165)
Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn g165)
59 These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.
Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 Many therefore of his disciples, when they had heard this, said, This is an hard saying; who can hear it?
Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61 When Yahushua knew in himself that his disciples murmured at it, he said unto them, Doth this offend you?
Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
62 What and if ye shall see the Son of man ascend up where he was before?
Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
63 It is the spirit that quickeneth; the flesh profiteth nothing: the words that I speak unto you, they are spirit, and they are life.
Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
64 But there are some of you that believe not. For Yahushua knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.
Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65 And he said, Therefore said I unto you, that no man can come unto me, except it were given unto him of my Father.
Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66 From that time many of his disciples went back, and walked no more with him.
Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67 Then said Yahushua unto the twelve, Will ye also go away?
Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
68 Then Simon Kepha answered him, Rabbi, to whom shall we go? thou hast the words of eternal life. (aiōnios g166)
Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios g166)
69 And we believe and are sure that thou art the Messiah, the Son of the living Elohim.
og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70 Yahushua answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?
Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
71 He spake of Judas Iscariot the son of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.
Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.
