Luke 12
1 In the mean time, when there were gathered together an innumerable multitude of people, so that they stepped one on another, he began to say to his disciples first of all, Beware you of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy.
Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
2 For there is nothing covered, that shall not be revealed; neither hid, that shall not be known.
Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
3 Therefore whatever you have spoken in darkness shall be heard in the light; and that which you have spoken in the ear in closets shall be proclaimed on the housetops.
Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
4 And I say to you my friends, Be not afraid of them that kill the body, and after that have no more that they can do.
Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
5 But I will forewarn you whom you shall fear: Fear him, which after he has killed has power to cast into hell; yes, I say to you, Fear him. (Geenna g1067)
Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
6 Are not five sparrows sold for two farthings, and not one of them is forgotten before God?
Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
7 But even the very hairs of your head are all numbered. Fear not therefore: you are of more value than many sparrows.
og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
8 Also I say to you, Whoever shall confess me before men, him shall the Son of man also confess before the angels of God:
Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
9 But he that denies me before men shall be denied before the angels of God.
men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
10 And whoever shall speak a word against the Son of man, it shall be forgiven him: but to him that blasphemes against the Holy Ghost it shall not be forgiven.
Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
11 And when they bring you to the synagogues, and to magistrates, and powers, take you no thought how or what thing you shall answer, or what you shall say:
Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
12 For the Holy Ghost shall teach you in the same hour what you ought to say.
For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
13 And one of the company said to him, Master, speak to my brother, that he divide the inheritance with me.
Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
14 And he said to him, Man, who made me a judge or a divider over you?
«Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
15 And he said to them, Take heed, and beware of covetousness: for a man’s life consists not in the abundance of the things which he possesses.
So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
16 And he spoke a parable to them, saying, The ground of a certain rich man brought forth plentifully:
Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
17 And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?
og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
18 And he said, This will I do: I will pull down my barns, and build greater; and there will I bestow all my fruits and my goods.
Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
19 And I will say to my soul, Soul, you have much goods laid up for many years; take your ease, eat, drink, and be merry.
Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
20 But God said to him, You fool, this night your soul shall be required of you: then whose shall those things be, which you have provided?
Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
21 So is he that lays up treasure for himself, and is not rich toward God.
So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
22 And he said to his disciples, Therefore I say to you, Take no thought for your life, what you shall eat; neither for the body, what you shall put on.
Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
23 The life is more than meat, and the body is more than raiment.
Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
24 Consider the ravens: for they neither sow nor reap; which neither have storehouse nor barn; and God feeds them: how much more are you better than the fowls?
Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
25 And which of you with taking thought can add to his stature one cubit?
Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
26 If you then be not able to do that thing which is least, why take you thought for the rest?
Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
27 Consider the lilies how they grow: they toil not, they spin not; and yet I say to you, that Solomon in all his glory was not arrayed like one of these.
Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
28 If then God so clothe the grass, which is to day in the field, and to morrow is cast into the oven; how much more will he clothe you, O you of little faith?
Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
29 And seek not you what you shall eat, or what you shall drink, neither be you of doubtful mind.
So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
30 For all these things do the nations of the world seek after: and your Father knows that you have need of these things.
Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
31 But rather seek you the kingdom of God; and all these things shall be added to you.
Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
32 Fear not, little flock; for it is your Father’s good pleasure to give you the kingdom.
Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
33 Sell that you have, and give alms; provide yourselves bags which wax not old, a treasure in the heavens that fails not, where no thief approaches, neither moth corrupts.
Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
34 For where your treasure is, there will your heart be also.
For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
35 Let your loins be girded about, and your lights burning;
Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
36 And you yourselves like to men that wait for their lord, when he will return from the wedding; that when he comes and knocks, they may open to him immediately.
Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
37 Blessed are those servants, whom the lord when he comes shall find watching: truly I say to you, that he shall gird himself, and make them to sit down to meat, and will come forth and serve them.
Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
38 And if he shall come in the second watch, or come in the third watch, and find them so, blessed are those servants.
Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
39 And this know, that if the manager of the house had known what hour the thief would come, he would have watched, and not have suffered his house to be broken through.
Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
40 Be you therefore ready also: for the Son of man comes at an hour when you think not.
So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
41 Then Peter said to him, Lord, speak you this parable to us, or even to all?
Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
42 And the Lord said, Who then is that faithful and wise steward, whom his lord shall make ruler over his household, to give them their portion of meat in due season?
Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
43 Blessed is that servant, whom his lord when he comes shall find so doing.
Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
44 Of a truth I say to you, that he will make him ruler over all that he has.
Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
45 But and if that servant say in his heart, My lord delays his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
46 The lord of that servant will come in a day when he looks not for him, and at an hour when he is not aware, and will cut him in sunder, and will appoint him his portion with the unbelievers.
då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
47 And that servant, which knew his lord’s will, and prepared not himself, neither did according to his will, shall be beaten with many stripes.
Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
48 But he that knew not, and did commit things worthy of stripes, shall be beaten with few stripes. For to whomsoever much is given, of him shall be much required: and to whom men have committed much, of him they will ask the more.
men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
49 I am come to send fire on the earth; and what will I, if it be already kindled?
Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
50 But I have a baptism to be baptized with; and how am I straitened till it be accomplished!
Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
51 Suppose you that I am come to give peace on earth? I tell you, No; but rather division:
Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
52 For from now on there shall be five in one house divided, three against two, and two against three.
Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
53 The father shall be divided against the son, and the son against the father; the mother against the daughter, and the daughter against the mother; the mother in law against her daughter in law, and the daughter in law against her mother in law.
far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
54 And he said also to the people, When you see a cloud rise out of the west, straightway you say, There comes a shower; and so it is.
Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
55 And when you see the south wind blow, you say, There will be heat; and it comes to pass.
Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
56 You hypocrites, you can discern the face of the sky and of the earth; but how is it that you do not discern this time?
Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
57 Yes, and why even of yourselves judge you not what is right?
Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
58 When you go with your adversary to the magistrate, as you are in the way, give diligence that you may be delivered from him; lest he hale you to the judge, and the judge deliver you to the officer, and the officer cast you into prison.
Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
59 I tell you, you shall not depart there, till you have paid the very last mite.
du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
