Song of Solomon 1
1 THE SONG of songs, which is Solomon's.
Høgsongen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth — for thy love is better than wine.
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 Thine ointments have a goodly fragrance; thy name is as ointment poured forth; therefore do the maidens love thee.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Draw me, we will run after thee; the king hath brought me into his chambers; we will be glad and rejoice in thee, we will find thy love more fragrant than wine! sincerely do they love thee.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 'I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Look not upon me, that I am swarthy, that the sun hath tanned me; my mother's sons were incensed against me, they made me keeper of the vineyards; but mine own vineyard have I not kept.'
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon; for why should I be as one that veileth herself beside the flocks of thy companions?
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 If thou know not, O thou fairest among women, go thy way forth by the footsteps of the flock and feed thy kids, beside the shepherds' tents.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 I have compared thee, O my love, to a steed in Pharaoh's chariots.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Thy cheeks are comely with circlets, thy neck with beads.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 We will make thee circlets of gold with studs of silver.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 While the king sat at his table, my spikenard sent forth its fragrance.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 My beloved is unto me as a bag of myrrh, that lieth betwixt my breasts.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 My beloved is unto me as a cluster of henna in the vineyards of En-gedi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thine eyes are as doves.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant; also our couch is leafy.
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 The beams of our houses are cedars, and our panels are cypresses.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
