Psalms 83

1 A Song, a Psalm of Asaph. O God, keep not Thou silence; hold not Thy peace, and be not still, O God.

Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!

2 For, lo, Thine enemies are in an uproar; and they that hate Thee have lifted up the head.

For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!

3 They hold crafty converse against Thy people, and take counsel against Thy treasured ones.

Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.

4 They have said: 'Come, and let us cut them off from being a nation; that the name of Israel may be no more in remembrance.'

Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»

5 For they have consulted together with one consent; against Thee do they make a covenant;

For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.

6 The tents of Edom and the Ishmaelites; Moab, and the Hagrites;

Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,

7 Gebal, and Ammon, and Amalek; Philistia with the inhabitants of Tyre;

Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.

8 Assyria also is joined with them; they have been an arm to the children of Lot. (Selah)

Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)

9 Do Thou unto them as unto Midian; as to Sisera, as to Jabin, at the brook Kishon;

Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!

10 Who were destroyed at En-dor; they became as dung for the earth.

Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.

11 Make their nobles like Oreb and Zeeb, and like Zebah and Zalmunna all their princes;

Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!

12 Who said: 'Let us take to ourselves in possession the habitations of God.'

deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»

13 O my God, make them like the whirling dust; as stubble before the wind.

Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!

14 As the fire that burneth the forest, and as the flame that setteth the mountains ablaze;

Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,

15 So pursue them with Thy tempest, and affright them with Thy storm.

soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!

16 Fill their faces with shame; that they may seek Thy name, O LORD.

Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!

17 Let them be ashamed and affrighted for ever; yea, let them be abashed and perish;

Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!

18 That they may know that it is Thou alone whose name is the LORD, the Most High over all the earth.

Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!