Psalms 78
1 Maschil of Asaph. Give ear, O my people, to my teaching; incline your ears to the words of my mouth.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 I will open my mouth with a parable; I will utter dark sayings concerning days of old;
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 That which we have heard and known, and our fathers have told us,
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 We will not hide from their children, telling to the generation to come the praises of the LORD, and His strength, and His wondrous works that He hath done.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 For He established a testimony in Jacob, and appointed a law in Israel, which He commanded our fathers, that they should make them known to their children;
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 That the generation to come might know them, even the children that should be born; who should arise and tell them to their children,
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 That they might put their confidence in God, and not forget the works of God, but keep His commandments;
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 And might not be as their fathers, a stubborn and rebellious generation; a generation that set not their heart aright, and whose spirit was not stedfast with God.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 The children of Ephraim were as archers handling the bow, that turned back in the day of battle.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 They kept not the covenant of God, and refused to walk in His law;
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 And they forgot His doings, and His wondrous works that He had shown them.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 Marvellous things did He in the sight of their fathers, in the land of Egypt, in the field of Zoan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 He cleaved the sea, and caused them to pass through; and He made the waters to stand as a heap.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 By day also He led them with a cloud, and all the night with a light of fire.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 He cleaved rocks in the wilderness, and gave them drink abundantly as out of the great deep.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 He brought streams also out of the rock, and caused waters to run down like rivers.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 Yet went they on still to sin against Him, to rebel against the Most High in the desert.
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 And they tried God in their heart by asking food for their craving.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 Yea, they spoke against God; they said: 'Can God prepare a table in the wilderness?
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 Behold, He smote the rock, that waters gushed out, and streams overflowed; can He give bread also? or will He provide flesh for His people?'
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Therefore the LORD heard, and was wroth; and a fire was kindled against Jacob, and anger also went up against Israel;
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 Because they believed not in God, and trusted not in His salvation.
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 And He commanded the skies above, and opened the doors of heaven;
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 And He caused manna to rain upon them for food, and gave them of the corn of heaven.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Man did eat the bread of the mighty; He sent them provisions to the full.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 He caused the east wind to set forth in heaven; and by His power He brought on the south wind.
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 He caused flesh also to rain upon them as the dust, and winged fowl as the sand of the seas;
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 And He let it fall in the midst of their camp, round about their dwellings.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 So they did eat, and were well filled; and He gave them that which they craved.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 They were not estranged from their craving, their food was yet in their mouths,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 When the anger of God went up against them, and slew of the lustieth among them, and smote down the young men of Israel.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 For all this they sinned still, and believed not in His wondrous works.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 Therefore He ended their days as a breath, and their years in terror.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 When He slew them, then they would inquire after Him, and turn back and seek God earnestly.
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 And they remembered that God was their Rock, and the Most High God their redeemer.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 But they beguiled Him with their mouth, and lied unto Him with their tongue.
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 For their heart was not stedfast with Him, neither were they faithful in His covenant.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 But He, being full of compassion, forgiveth iniquity, and destroyeth not; yea, many a time doth He turn His anger away, and doth not stir up all His wrath.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 So He remembered that they were but flesh, a wind that passeth away, and cometh not again.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 How oft did they rebel against Him in the wilderness, and grieve Him in the desert!
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 And still again they tried God, and set bounds to the Holy One of Israel.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 They remembered not His hand, nor the day when He redeemed them from the adversary.
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 How He set His signs in Egypt, and His wonders in the field of Zoan;
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 And turned their rivers into blood, so that they could not drink their streams.
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 He sent among them swarms of flies, which devoured them; and frogs, which destroyed them.
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 He gave also their increase unto the caterpillar, and their labour unto the locust.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 He destroyed their vines with hail, and their sycamore-trees with frost.
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 He gave over their cattle also to the hail, and their flocks to fiery bolts.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 He sent forth upon them the fierceness of His anger, wrath, and indignation, and trouble, a sending of messengers of evil.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 He levelled a path for His anger; He spared not their soul from death, but gave their life over to the pestilence;
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 And smote all the first-born in Egypt, the first-fruits of their strength in the tents of Ham;
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 But He made His own people to go forth like sheep, and guided them in the wilderness like a flock.
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 And He led them safely, and they feared not; but the sea overwhelmed their enemies.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 And He brought them to His holy border, to the mountain, which His right hand had gotten.
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 He drove out the nations also before them, and allotted them for an inheritance by line, and made the tribes of Israel to dwell in their tents.
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 Yet they tried and provoked God, the Most High, and kept not His testimonies;
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 But turned back, and dealt treacherously like their fathers; they were turned aside like a deceitful bow.
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 For they provoked Him with their high places, and moved Him to jealousy with their graven images.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 God heard, and was wroth, and He greatly abhorred Israel;
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 And He forsook the tabernacle of Shiloh, the tent which He had made to dwell among men;
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 And delivered His strength into captivity, and His glory into the adversary's hand.
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 He gave His people over also unto the sword; and was wroth with His inheritance.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 Fire devoured their young men; and their virgins had no marriage-song.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 Their priests fell by the sword; and their widows made no lamentation.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 Then the Lord awaked as one asleep, like a mighty man recovering from wine.
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 And He smote His adversaries backward; He put upon them a perpetual reproach.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 Moreover He abhorred the tent of Joseph, and chose not the tribe of Ephraim;
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 But chose the tribe of Judah, the mount Zion which He loved.
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 And He built His sanctuary like the heights, like the earth which He hath founded for ever.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 He chose David also His servant, and took him from the sheepfolds;
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 From following the ewes that give suck He brought him, to be shepherd over Jacob His people, and Israel His inheritance.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 So he shepherded them according to the integrity of his heart; and lead them by the skilfulness of his hands.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
