< Psalms 55 >

1 For the Leader; with string-music. Maschil of David. Give ear, O God, to my prayer; and hide not Thyself from my supplication.
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Attend unto me, and hear me; I am distraught in my complaint, and will moan;
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 Because of the voice of the enemy, because of the oppression of the wicked; for they cast mischief upon me, and in anger they persecute me.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 My heart doth writhe within me; and the terrors of death are fallen upon me.
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 Fear and trembling come upon me, and horror hath overwhelmed me.
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 And I said: 'Oh that I had wings like a dove! then would I fly away, and be at rest.
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Lo, then would I wander far off, I would lodge in the wilderness. (Selah)
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 I would haste me to a shelter from the stormy wind and tempest.'
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Destroy, O Lord, and divide their tongue; for I have seen violence and strife in the city.
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 Day and night they go about it upon the walls thereof; iniquity also and mischief are in the midst of it.
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 Wickedness is in the midst thereof; oppression and guile depart not from her broad place.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 For it was not an enemy that taunted me, then I could have borne it; neither was it mine adversary that did magnify himself against me, then I would have hid myself from him.
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 But it was thou, a man mine equal, my companion, and my familiar friend;
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 We took sweet counsel together, in the house of God we walked with the throng.
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 May He incite death against them, let them go down alive into the nether-world; for evil is in their dwelling, and within them. (Sheol h7585)
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
16 As for me, I will call upon God; and the LORD shall save me.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 Evening, and morning, and at noon, will I complain, and moan; and He hath heard my voice.
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 He hath redeemed my soul in peace so that none came nigh me; for they were many that strove with me.
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 God shall hear, and humble them, even He that is enthroned of old, (Selah) such as have no changes, and fear not God.
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 He hath put forth his hands against them that were at peace with him; he hath profaned his covenant.
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 Smoother than cream were the speeches of his mouth, but his heart was war; his words were softer than oil, yet were they keen-edged swords.
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Cast thy burden upon the LORD, and He will sustain thee; He will never suffer the righteous to be moved.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 But Thou, O God, wilt bring them down into the nethermost pit; men of blood and deceit shall not live out half their days; but as for me, I will trust in Thee.
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.

< Psalms 55 >