Psalms 2
1 Why are the nations in an uproar? And why do the peoples mutter in vain?
Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?
2 The kings of the earth stand up, and the rulers take counsel together, against the LORD, and against His anointed:
Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:
3 'Let us break their bands asunder, and cast away their cords from us.'
«Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»
4 He that sitteth in heaven laugheth, the Lord hath them in derision.
Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.
5 Then will He speak unto them in His wrath, and affright them in His sore displeasure:
So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:
6 'Truly it is I that have established My king upon Zion, My holy mountain.'
«Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»
7 I will tell of the decree: the LORD said unto me: 'Thou art My son, this day have I begotten thee.
Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.
8 Ask of Me, and I will give the nations for thine inheritance, and the ends of the earth for thy possession.
Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.
9 Thou shalt break them with a rod of iron; thou shalt dash them in pieces like a potter's vessel.'
Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»
10 Now therefore, O ye kings, be wise; be admonished, ye judges of the earth.
Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!
11 Serve the LORD with fear, and rejoice with trembling.
Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!
12 Do homage in purity, lest He be angry, and ye perish in the way, when suddenly His wrath is kindled. Happy are all they that take refuge in Him.
Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!
