Job 22
1 Then answered Eliphaz the Temanite, and said:
Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
2 Can a man be profitable unto God? Or can he that is wise be profitable unto Him?
«Er mannen vel til gagn for Gud? Nei, vitug mann seg sjølv mun gagna.
3 Is it any advantage to the Almighty, that thou art righteous? Or is it gain to Him, that thou makest thy ways blameless?
Hev Allvald bate av di rettferd? Er det hans vinst, at rett du ferdast?
4 Is it for thy fear of Him that He reproveth thee, that He entereth with thee into judgment?
Er det din gudlegdom han refser, når han med deg held rettargang?
5 Is not thy wickedness great? And are not thine iniquities without end?
Hev ei din vondskap vore stor og dine syndar utan ende?
6 For thou hast taken pledges of thy brother for nought, and stripped the naked of their clothing.
Grunnlaust du panta dine brøder; halvnakne drog du klædi av;
7 Thou hast not given water to the weary to drink, and thou hast withholden bread from the hungry.
den trøytte gav du ikkje vatn, den svoltne negta du ditt brød.
8 And as a mighty man, who hath the earth, and as a man of rank, who dwelleth in it,
Det er den sterke som eig landet, den stolte hev si bustad der.
9 Thou hast sent widows away empty, and the arms of the fatherless have been broken.
Du jaga enkjor burt tomhendt’ burt, slo armen av på faderlause.
10 Therefore snares are round about thee, and sudden dread affrighted thee,
Difor ligg snaror kringum deg, og rædsla skræmer deg so brått.
11 Or darkness, that thou canst not see, and abundance of waters cover thee.
Ell’ vert du ikkje myrkret var, den flaum som fossar yver deg?
12 Is not God in the height of heaven? And behold the topmost of the stars, how high they are!
Bur ikkje Gud i himmelhøgd, sjå øvste stjernor, høgt dei sit!
13 And thou sayest: 'What doth God know? Can He judge through the dark cloud?
Du segjer so: «Kva veit vel Gud? Kann attum skyerne han døma?
14 Thick clouds are a covering to Him, that He seeth not; and He walketh in the circuit of heaven.'
For skyer dimmer augo hans; han hev sin gang på himmelkvelven.»
15 Wilt thou keep the old way which wicked men have trodden?
Seg, vil du fylgja fortids-vegen, den stig som illverksmenner gjekk?
16 Who were snatched away before their time, whose foundation was poured out as a stream;
Dei som i utid tekne vart - og deira grunn flaut burt i flaum -
17 Who said unto God: 'Depart from us'; and what could the Almighty do unto them?
som sagde til Gud: «Haldt du deg burte!» Kva skulde Allvald vel deim gjera?
18 Yet He filled their houses with good things — but the counsel of the wicked is far from me.
Endå han signa deira hus - langt burt frå meg med gudlaus råd!
19 The righteous saw it, and were glad, and the innocent laugh them to scorn:
Rettvise folk det såg med gleda, og den skuldlause spotta deim:
20 'Surely their substance is cut off, and their abundance the fire hath consumed.'
«Fiendarn’ våre gjekk til grunns! Sjå elden øydde det dei leivde!»
21 Acquaint now thyself with Him, and be at peace; thereby shall thine increase be good.
Vert ven med honom, og få fred! So skal og lukka timast deg.
22 Receive, I pray thee, instruction from His mouth, and lay up His words in thy heart.
Og tak so lærdom av hans munn, og legg deg ordi hans på hjarta!
23 If thou return to the Almighty, thou shalt be built up — if thou put away unrighteousness far from thy tents,
Vend um til Allvald, då du byggjest og jagar syndi frå ditt tjeld.
24 And lay thy treasure in the dust, and the gold of Ophir among the stones of the brooks;
Kast gullet ditt i moldi ned - Ofir-gull millom bekkjesteinar.
25 And the Almighty be thy treasure, and precious silver unto thee;
Allvald skal vera då ditt gull og haugar utav sylv for deg.
26 Then surely shalt thou have thy delight in the Almighty, and shalt lift up thy face unto God.
Då skal du frygda deg i Allvald, di åsyn lyfta upp til Gud.
27 Thou shalt make thy prayer unto Him, and He will hear thee, and thou shalt pay thy vows;
Og når du ropar, vil han høyra, so du kann halda det du lovar.
28 Thou shalt also decree a thing, and it shall be established unto thee, and light shall shine upon thy ways.
Det du deg etlar, skal du vinna, og ljos skal skina på din veg.
29 When they cast thee down, thou shalt say: 'There is lifting up'; for the humble person He saveth.
Gjeng vegen ned, du ropar: «Upp!» Han hjelpar den bljug-øygde mann.
30 He delivereth him that is innocent, yea, thou shalt be delivered through the cleanness of thy hands.
Ja, ikkje-skuldfri mann han bergar, frelst vert han ved di reine hand.»
