2 Kings 10
1 Now Ahab had seventy sons in Samaria. And Jehu wrote letters, and sent to Samaria, unto the rulers of Jezreel, even the elders, and unto them that brought up the sons of Ahab, saying:
Ahab hadde sytti søner i Samaria. Jehu skreiv brev og sende til Samaria, til dei øvste i Jizre’el, til styresmennerne og til dei fosterfeder Ahab hadde sett inn, og der sagde han:
2 'And now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, fortified cities also, and armour;
«- - Og når de no fær dette brevet, de som hev hjå dykk sønerne åt herren dykkar, de som råder yver vognerne og hestarne, og hev festning og våpn,
3 look ye out the best and meetest of your master's sons, and set him on his father's throne, and fight for your master's house.'
so kåra ut den hævaste og likaste av sønerne åt herren dykkar, og set honom upp på kongsstolen åt far hans, og strid so for ætti åt herren dykkar!»
4 But they were exceedingly afraid, and said: 'Behold, the two kings stood not before him; how then shall we stand?'
Men dei vart reint livrædde. «Når ikkje dei tvo kongarne stod seg mot honom, » sagde dei, «kor kann då me?»
5 And he that was over the household, and he that was over the city, the elders also, and they that brought up the children, sent to Jehu, saying: 'We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any man king; do thou that which is good in thine eyes.'
Drottseten og byhovdingen og dei øvste og fosterfederne sende det svaret til Jehu: «Dine tenarar er me; alt det du byd oss, gjer me; ingen vil me kåra til konge. Gjer du som du tykkjer sjølv!»
6 Then he wrote a letter the second time to them, saying: 'If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time.' Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Då skreiv han eit nytt brev til deim: «Er so det held med meg og lyder mine bod, so hogg hovudi av kongssønerne, og kom til meg i morgon dette bil, til Jizrael!» Dei sytti kongssønerne budde hjå stormennerne i byen, dei som fostra deim.
7 And it came to pass, when the letter came to them, that they took the king's sons, and slew them, even seventy persons, and put their heads in baskets, and sent them unto him to Jezreel.
Då dei fekk brevet, tok dei kongssønerne og drap deim, alle sytti, lagde so hovudi i korger og sende deim til honom i Jizre’el.
8 And there came a messenger, and told him, saying: 'They have brought the heads of the king's sons.' And he said: 'Lay ye them in two heaps at the entrance of the gate until the morning.'
Då han fekk bod at dei var komne med hovudi av kongssønerne, sagde han: «Legg dei i tvo dungar attmed byporten til i morgon!»
9 And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people: 'Ye are righteous; behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
Morgonen etter for han dit ut, steig fram og tala for folket: «De er skuldlause. Det var eg som fekk i stand samansverjingi mot herren min; det var eg som drap honom; men kven hev slege i hel alle desse?
10 Know now that there shall fall unto the earth nothing of the word of the LORD, which the LORD spoke concerning the house of Ahab; for the LORD hath done that which He spoke by His servant Elijah.'
Skyna då at ikkje eitt av Herrens ord hev vorte til inkjes, av det Herren tala mot Ahabs hus. Herren hev gjort so som han tala ved Elia, tenaren sin.»
11 So Jehu smote all that remained of the house of Ahab in Jezreel, and all his great men, and his familiar friends, and his priests, until there was left him none remaining.
Jehu slo i hel alle som var att av Ahabs hus i Jizre’el, like eins alle stormennerne hans og venerne hans og prestarne hans, so ingen vart att eller slapp undan.
12 And he arose and departed, and went to Samaria. And as he was at the shearing-house of the shepherds in the way,
So tok han ut og for av stad til Samaria. På vegen dit attmed Gjætar-Bet-Eked
13 Jehu met with the brethren of Ahaziah king of Judah, and said: 'Who are ye?' And they answered: 'We are the brethren of Ahaziah; and we go down to salute the children of the king and the children of the queen.'
råka han på brørne til Ahazja, kongen i Juda. «Kven er de?» spurde han. Dei svara: «Brørne til Ahazja er me; me er på veg og vil helsa på kongssønerne og sønerne åt kongsmori.»
14 And he said: 'Take them alive.' And they took them alive, and slew them at the pit of the shearing-house, even two and forty men; neither left he any of them.
«Fanga deim livande!» ropa han. Dei so gjorde. Og han drap deim og kasta deim i brunnen i Bet-Eked, tvo og fyrti i talet; ikkje ein av deim vart spard.
15 And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him: 'Is thy heart right, as my heart is with thy heart?' And Jehonadab answered: 'It is.' 'If it be, said Jehu, give me thy hand.' And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
På vegen derifrå møtte han på Jonadab Rekabsson. Han helsa og spurde: «Er du likso ærleg i hugen mot meg, som eg er mot deg?» «Ja, » svara Jonadab. «Er du det so gjev meg handi!» Han so gjorde, og dermed drog han honom upp til seg i vogni.
16 And he said: 'Come with me, and see my zeal for the LORD.' So they made him ride in his chariot.
«Køyr med meg, » sagde han, «so skal du sjå kor brennhuga eg er for Herren!» So fekk han køyra med honom i vogni.
17 And when he came to Samaria, he smote all that remained unto Ahab in Samaria, till he had destroyed him, according to the word of the LORD, which He spoke to Elijah.
Då han kom til Samaria, slo han i hel alle som var att av Ahabs hus der i byen; han tynte deim alle, soleis som Herren hadde sagt til Elia.
18 And Jehu gathered all the people together, and said unto them: 'Ahab served Baal a little; but Jehu will serve him much.
So stemnde Jehu saman alt folket og tala til deim: «Ahab dyrka Ba’al lite, Jehu vil dyrka honom mykje.
19 Now therefore call unto me all the prophets of Baal, all his worshippers, and all his priests, let none be wanting; for I have a great sacrifice to do to Baal; whosoever shall be wanting, he shall not live.' But Jehu did it in subtlety, to the intent that he might destroy the worshippers of Baal.
Stemn no i hop til meg alle Ba’als-profetarne, alle dyrkarne hans, og alle prestarne hans, ikkje ein må vanta! for eg etlar halda ein stor offerveitsla for Ba’al; og kvar som vantar, skal bøta med livet.» Jehu gjorde det på svik, av di han vilde rydja ut Ba’als-dyrkararne.
20 And Jehu said: 'Sanctify a solemn assembly for Baal.' And they proclaimed it.
Jehu baud: «Lys ut ei stor samlingshøgtid for Ba’al!» Dei lyste henne ut.
21 And Jehu sent through all Israel; and all the worshippers of Baal came, so that there was not a man left that came not. And they came into the house of Baal; and the house of Baal was filled from one end to another.
Jehu sende bod kring i heile Israel, og alle Ba’als-dyrkararne kom; det var ikkje ein som ikkje møtte. Dei gjekk inn i Ba’als-templet, og Ba’als-templet vart fullt frå ende til annan.
22 And he said unto him that was over the vestry: 'Bring forth vestments for all the worshippers of Baal.' And he brought them forth vestments.
So baud han tilsynsmannen yver klædebui: «Tak fram bunader åt alle Ba’als-dyrkararne!» Og han tok fram bunader åt deim.
23 And Jehu went, and Jehonadab the son of Rechab, into the house of Baal; and he said unto the worshippers of Baal: 'Search, and look that there be here with you none of the servants of the LORD, but the worshippers of Baal only.'
So gjekk Jehu og Jonadab Rekabsson inn i Ba’als-templet. Han bad Ba’als-dyrkararne agta på og sjå etter at det ikkje fanst nokon av Herrens tenarar millom deim, anna einast Ba’als-dyrkarar.
24 And they went in to offer sacrifices and burnt-offerings. Now Jehu had appointed him fourscore men without, and said: 'If any of the men whom I bring into your hands escape, his life shall be for the life of him.'
So gjekk dei inn og ofra slagtoffer og brennoffer. Jehu hadde sett åtteti mann utanfor og sagt: «Slepp det undan ein einaste av deim eg gjev i dykkar hende, skal de bøta liv for liv!»
25 And it came to pass, as soon as he had made an end of offering the burnt-offering, that Jehu said to the guard and to the captains: 'Go in, and slay them; let none come forth.' And they smote them with the edge of the sword; and the guard and the captains cast them out, and went to the city of the house of Baal.
Då han so var ferdig med å ofra brennofferet, baud Jehu livvakti og kjemporne: «Inn og slå deim i hel! Slepp ingen ut!» Dei hogg deim ned, og kasta ut liki. So trengde livvakti og kjemporne seg inn i det inste av Ba’als-templet,
26 And they brought forth the pillars that were in the house of Baal, and burned them.
og kasta ut stolparne i Ba’als-templet og brende deim upp.
27 And they broke down the pillar of Baal, and broke down the house of Baal, and made it a draught-house, unto this day.
Dei reiv ned Ba’als-sula, og dei reiv ned heile Ba’als-templet, og laga det um til naudturftstad, som finst den dag i dag.
28 Thus Jehu destroyed Baal out of Israel.
So øydde Jehu Ba’al ut or Israel.
29 Howbeit from the sins of Jeroboam the son of Nebat, wherewith he made Israel to sin, Jehu departed not from after them, the golden calves that were in Beth-el, and that were in Dan.
Men han gav ikkje upp synderne hans Jerobeam Nebatsson, som han hadde forført Israel til: gullkalvarne i Betel og Dan.
30 And the LORD said unto Jehu: 'Because thou hast done well in executing that which is right in Mine eyes, and hast done unto the house of Ahab according to all that was in My heart, thy sons of the fourth generation shall sit on the throne of Israel.'
Herren tala til Jehu: «Av di du gjorde til gagns det som eg tykkjer er rett, med di du gjorde alt det eg hadde etla Ahabs-ætti, so skal barnebarns-borni dine sitja på Israels kongsstol.»
31 But Jehu took no heed to walk in the law of the LORD, the God of Israel, with all his heart; he departed not from the sins of Jeroboam, wherewith he made Israel to sin.
Men Jehu heldt seg ikkje heilt etter Herrens, Israels Guds, lov; han gav ikkje upp synderne hans Jerobeam, som han hadde forført Israel til.
32 In those days the LORD began to cut Israel short; and Hazael smote them in all the borders of Israel:
Ved denne tid tok Herren til å skjera stykke or Israel. Hazael slo deim langs heile Israels landskil;
33 from the Jordan eastward, all the land of Gilead, the Gadites, and the Reubenites, and the Manassites, from Aroer, which is by the valley of Arnon, even Gilead and Bashan.
på austsida av Jordan tok han heile Gileadlandet, Gads-ætti, Rubens-ætti, Manasse-ætti, frå Aroer ved Arnonåi, heile Gilead og Basan.
34 Now the rest of the acts of Jehu, and all that he did, and all his might, are they not written in the book of the chronicles of the kings of Israel?
Det som elles er å fortelja um Jehu, um alt det han gjorde og alle hans storverk, det er uppskrive i krønikeboki åt Israels-kongarne.
35 And Jehu slept with his fathers; and they buried him in Samaria. And Jehoahaz his son reigned in his stead.
Jehu lagde seg til kvile hjå federne sine og vart gravlagd i Samaria. Joahaz, son hans, vart konge i staden hans.
36 And the time that Jehu reigned over Israel in Samaria was twenty and eight years.
Den tidi Jehu var konge yver Israel i Samaria, var åtte og tjuge år.
