Psalms 89

1 A Psalme to give instruction, of Ethan the Ezrahite. I will sing the mercies of the Lord for euer: with my mouth will I declare thy trueth from generation to generation.

Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.

2 For I said, Mercie shalbe set vp for euer: thy trueth shalt thou stablish in ye very heauens.

For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.

3 I haue made a couenant with my chosen: I haue sworne to Dauid my seruant,

«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:

4 Thy seede will I stablish for euer, and set vp thy throne from generation to generation. (Selah)

«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)

5 O Lord, euen the heauens shall prayse thy wonderous worke: yea, thy trueth in the Congregation of the Saints.

Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.

6 For who is equall to the Lord in the heauen? and who is like the Lord among the sonnes of the gods?

For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?

7 God is very terrible in the assemblie of the Saints, and to be reuerenced aboue all, that are about him.

Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.

8 O Lord God of hostes, who is like vnto thee, which art a mightie Lord, and thy trueth is about thee?

Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.

9 Thou rulest the raging of the sea: when the waues thereof arise, thou stillest them.

Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.

10 Thou hast beaten downe Rahab as a man slaine: thou hast scattered thine enemies with thy mightie arme.

Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.

11 The heauens are thine, the earth also is thine: thou hast layde the foundation of the world, and all that therein is.

Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.

12 Thou hast created the North and the South: Tabor and Hermon shall reioyce in thy Name.

Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.

13 Thou hast a mightie arme: strong is thine hand, and high is thy right hand.

Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.

14 Righteousnesse and equitie are the stablishment of thy throne: mercy and trueth goe before thy face.

Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.

15 Blessed is the people, that can reioyce in thee: they shall walke in the light of thy countenance, O Lord.

Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.

16 They shall reioyce continually in thy Name, and in thy righteousnes shall they exalt them selues.

I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.

17 For thou art the glory of their strength, and by thy fauour our hornes shall be exalted.

For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.

18 For our shield apperteineth to the Lord, and our King to the holy one of Israel.

For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.

19 Thou spakest then in a vision vnto thine Holy one, and saydest, I haue layde helpe vpon one that is mightie: I haue exalted one chosen out of the people.

Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.

20 I haue found Dauid my seruant: with mine holy oyle haue I anoynted him.

Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.

21 Therefore mine hande shall be established with him, and mine arme shall strengthen him.

Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.

22 The enemie shall not oppresse him, neither shall the wicked hurt him.

Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.

23 But I will destroy his foes before his face, and plague them that hate him.

Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.

24 My trueth also and my mercie shall be with him, and in my Name shall his horne be exalted.

Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.

25 I will set his hand also in the sea, and his right hand in the floods.

Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.

26 He shall cry vnto mee, Thou art my Father, my God and the rocke of my saluation.

Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»

27 Also I wil make him my first borne, higher then the Kings of the earth.

Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.

28 My mercie will I keepe for him for euermore, and my couenant shall stande fast with him.

Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.

29 His seede also will I make to endure for euer, and his throne as the dayes of heauen.

Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.

30 But if his children forsake my Lawe, and walke not in my iudgements:

Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,

31 If they breake my statutes, and keepe not my commandements:

dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,

32 Then will I visite their transgression with the rod, and their iniquitie with strokes.

då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.

33 Yet my louing kindnesse will I not take from him, neither will I falsifie my trueth.

Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.

34 My couenant wil I not breake, nor alter the thing that is gone out of my lips.

Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.

35 I haue sworne once by mine holines, that I will not fayle Dauid, saying,

Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.

36 His seede shall endure for euer, and his throne shalbe as the sunne before me.

Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.

37 He shalbe established for euermore as the moone, and as a faythfull witnes in the heauen. (Selah)

Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)

38 But thou hast reiected and abhorred, thou hast bene angry with thine Anoynted.

Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.

39 Thou hast broken the couenant of thy seruant, and profaned his crowne, casting it on the ground.

Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.

40 Thou hast broken downe all his walles: thou hast layd his fortresses in ruine.

Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.

41 All that goe by the way, spoyle him: he is a rebuke vnto his neighbours.

Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.

42 Thou hast set vp the right hand of his enemies, and made all his aduersaries to reioyce.

Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.

43 Thou hast also turned the edge of his sworde, and hast not made him to stand in the battell.

Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.

44 Thou hast caused his dignitie to decay, and cast his throne to the ground.

Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.

45 The dayes of his youth hast thou shortned, and couered him with shame. (Selah)

Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)

46 Lord, howe long wilt thou hide thy selfe, for euer? shall thy wrath burne like fire?

Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?

47 Remember of what time I am: wherefore shouldest thou create in vaine all the children of men?

Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.

48 What man liueth, and shall not see death? shall hee deliuer his soule from the hande of the graue? (Selah) (Sheol h7585)

Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)

49 Lord, where are thy former mercies, which thou swarest vnto Dauid in thy trueth?

Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?

50 Remember, O Lord, the rebuke of thy seruants, which I beare in my bosome of all the mightie people.

Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,

51 For thine enemies haue reproched thee, O Lord, because they haue reproched the footesteps of thine Anointed.

at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.

52 Praised be the Lord for euermore. So be it, euen so be it.

Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!