Psalms 89
1 A Psalme to give instruction, of Ethan the Ezrahite. I will sing the mercies of the Lord for euer: with my mouth will I declare thy trueth from generation to generation.
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 For I said, Mercie shalbe set vp for euer: thy trueth shalt thou stablish in ye very heauens.
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 I haue made a couenant with my chosen: I haue sworne to Dauid my seruant,
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 Thy seede will I stablish for euer, and set vp thy throne from generation to generation. (Selah)
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
5 O Lord, euen the heauens shall prayse thy wonderous worke: yea, thy trueth in the Congregation of the Saints.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 For who is equall to the Lord in the heauen? and who is like the Lord among the sonnes of the gods?
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 God is very terrible in the assemblie of the Saints, and to be reuerenced aboue all, that are about him.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 O Lord God of hostes, who is like vnto thee, which art a mightie Lord, and thy trueth is about thee?
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Thou rulest the raging of the sea: when the waues thereof arise, thou stillest them.
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 Thou hast beaten downe Rahab as a man slaine: thou hast scattered thine enemies with thy mightie arme.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
11 The heauens are thine, the earth also is thine: thou hast layde the foundation of the world, and all that therein is.
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 Thou hast created the North and the South: Tabor and Hermon shall reioyce in thy Name.
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 Thou hast a mightie arme: strong is thine hand, and high is thy right hand.
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 Righteousnesse and equitie are the stablishment of thy throne: mercy and trueth goe before thy face.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 Blessed is the people, that can reioyce in thee: they shall walke in the light of thy countenance, O Lord.
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 They shall reioyce continually in thy Name, and in thy righteousnes shall they exalt them selues.
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 For thou art the glory of their strength, and by thy fauour our hornes shall be exalted.
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 For our shield apperteineth to the Lord, and our King to the holy one of Israel.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Thou spakest then in a vision vnto thine Holy one, and saydest, I haue layde helpe vpon one that is mightie: I haue exalted one chosen out of the people.
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 I haue found Dauid my seruant: with mine holy oyle haue I anoynted him.
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 Therefore mine hande shall be established with him, and mine arme shall strengthen him.
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 The enemie shall not oppresse him, neither shall the wicked hurt him.
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 But I will destroy his foes before his face, and plague them that hate him.
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 My trueth also and my mercie shall be with him, and in my Name shall his horne be exalted.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 I will set his hand also in the sea, and his right hand in the floods.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 He shall cry vnto mee, Thou art my Father, my God and the rocke of my saluation.
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 Also I wil make him my first borne, higher then the Kings of the earth.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 My mercie will I keepe for him for euermore, and my couenant shall stande fast with him.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 His seede also will I make to endure for euer, and his throne as the dayes of heauen.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 But if his children forsake my Lawe, and walke not in my iudgements:
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 If they breake my statutes, and keepe not my commandements:
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 Then will I visite their transgression with the rod, and their iniquitie with strokes.
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 Yet my louing kindnesse will I not take from him, neither will I falsifie my trueth.
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 My couenant wil I not breake, nor alter the thing that is gone out of my lips.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 I haue sworne once by mine holines, that I will not fayle Dauid, saying,
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 His seede shall endure for euer, and his throne shalbe as the sunne before me.
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 He shalbe established for euermore as the moone, and as a faythfull witnes in the heauen. (Selah)
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
38 But thou hast reiected and abhorred, thou hast bene angry with thine Anoynted.
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Thou hast broken the couenant of thy seruant, and profaned his crowne, casting it on the ground.
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 Thou hast broken downe all his walles: thou hast layd his fortresses in ruine.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 All that goe by the way, spoyle him: he is a rebuke vnto his neighbours.
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 Thou hast set vp the right hand of his enemies, and made all his aduersaries to reioyce.
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Thou hast also turned the edge of his sworde, and hast not made him to stand in the battell.
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Thou hast caused his dignitie to decay, and cast his throne to the ground.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 The dayes of his youth hast thou shortned, and couered him with shame. (Selah)
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
46 Lord, howe long wilt thou hide thy selfe, for euer? shall thy wrath burne like fire?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Remember of what time I am: wherefore shouldest thou create in vaine all the children of men?
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48 What man liueth, and shall not see death? shall hee deliuer his soule from the hande of the graue? (Selah) (Sheol h7585)
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
49 Lord, where are thy former mercies, which thou swarest vnto Dauid in thy trueth?
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Remember, O Lord, the rebuke of thy seruants, which I beare in my bosome of all the mightie people.
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 For thine enemies haue reproched thee, O Lord, because they haue reproched the footesteps of thine Anointed.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 Praised be the Lord for euermore. So be it, euen so be it.
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
