Psalms 35
1 A Psalme of Dauid. Pleade thou my cause, O Lord, with them that striue with me: fight thou against them, that fight against me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Lay hand vpon the shielde and buckler, and stand vp for mine helpe.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Bring out also the speare and stop the way against them, that persecute me: say vnto my soule, I am thy saluation.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them be confounded and put to shame, that seeke after my soule: let them be turned backe, and brought to confusion, that imagine mine hurt.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them be as chaffe before the winde, and let the Angel of the Lord scatter them.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way be darke and slipperie: and let the Angel of the Lord persecute them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause they haue hid the pit and their net for me: without cause haue they digged a pit for my soule.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let destruction come vpon him at vnwares, and let his net, that he hath laid priuilie, take him: let him fall into the same destruction.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 Then my soule shalbe ioyfull in the Lord: it shall reioyce in his saluation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones shall say, Lord, who is like vnto thee, which deliuerest the poore from him, that is too strong for him! yea, the poore and him that is in miserie, from him that spoyleth him!
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Cruell witnesses did rise vp: they asked of me things that I knewe not.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They rewarded me euill for good, to haue spoyled my soule.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 Yet I, when they were sicke, I was clothed with a sacke: I humbled my soule with fasting: and my praier was turned vpon my bosome.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 I behaued my selfe as to my friend, or as to my brother: I humbled my selfe, mourning as one that bewaileth his mother.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But in mine aduersitie they reioyced, and gathered them selues together: the abiects assembled themselues against me, and knewe not: they tare me and ceased not,
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 With the false skoffers at bankets, gnashing their teeth against me.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Lord, how long wilt thou beholde this? deliuer my soule from their tumult, euen my desolate soule from the lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 So will I giue thee thankes in a great Congregation: I will praise thee among much people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not them that are mine enemies, vniustly reioyce ouer mee, neyther let them winke with the eye, that hate mee without a cause.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they speake not as friendes: but they imagine deceitfull woordes against the quiet of the lande.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 And they gaped on mee with their mouthes, saying, Aha, aha, our eye hath seene.
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Thou hast seene it, O Lord: keepe not silence: be not farre from me, O Lord.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Arise and wake to my iudgement, euen to my cause, my God, and my Lord.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Iudge me, O Lord my God, according to thy righteousnesse, and let them not reioyce ouer mee.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their hearts, O our soule reioyce: neither let them say, We haue deuoured him.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them bee confounded, and put to shame together, that reioyce at mine hurt: let them bee clothed with confusion and shame, that lift vp themselues against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 But let them be ioyful and glad, that loue my righteousnesse: yea, let them say alway, Let the Lord be magnified, which loueth the prosperitie of his seruant.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 And my tongue shall vtter thy righteousnesse, and thy praise euery day.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
