< Psalms 141 >

1 A Psalme of David. O Lord, I call vpon thee: haste thee vnto me: heare my voyce, when I cry vnto thee.
En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
2 Let my prayer be directed in thy sight as incense, and the lifting vp of mine hands as an euening sacrifice.
La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
3 Set a watch, O Lord, before my mouth, and keepe the doore of my lips.
Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
4 Incline not mine heart to euill, that I should commit wicked workes with men that worke iniquitie: and let me not eate of their delicates.
Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
5 Let the righteous smite me: for that is a benefite: and let him reprooue me, and it shalbe a precious oyle, that shall not breake mine head: for within a while I shall euen pray in their miseries.
La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
6 When their iudges shall be cast downe in stonie places, they shall heare my wordes, for they are sweete.
Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
7 Our bones lye scattered at the graues mouth, as he that heweth wood or diggeth in the earth. (Sheol h7585)
Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. (Sheol h7585)
8 But mine eyes looke vnto thee, O Lord God: in thee is my trust: leaue not my soule destitute.
For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
9 Keepe me from the snare, which they haue layde for me, and from the grennes of the workers of iniquitie.
Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
10 Let the wicked fall into his nettes together, whiles I escape.
La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

< Psalms 141 >