Psalms 119
1 ALEPH. Blessed are those that are vpright in their way, and walke in the Lawe of the Lord.
Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
2 Blessed are they that keepe his testimonies, and seeke him with their whole heart.
Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
3 Surely they woorke none iniquitie, but walke in his waies.
dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
4 Thou hast commanded to keepe thy precepts diligently.
Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
5 Oh that my waies were directed to keepe thy statutes!
Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
6 Then should I not be confounded, when I haue respect vnto all thy commandements.
Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
7 I will praise thee with an vpright heart, when I shall learne the iudgements of thy righteousnesse.
Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
8 I will keepe thy statutes: forsake mee not ouerlong.
Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
9 BETH. Wherewith shall a yong man redresse his waie? in taking heede thereto according to thy woorde.
Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
10 With my whole heart haue I sought thee: let me not wander from thy commandements.
Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
11 I haue hid thy promise in mine heart, that I might not sinne against thee.
I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
12 Blessed art thou, O Lord: teache mee thy statutes.
Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
13 With my lippes haue I declared all the iudgements of thy mouth.
Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
14 I haue had as great delight in the way of thy testimonies, as in all riches.
Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
15 I will meditate in thy precepts, and consider thy waies.
På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
16 I will delite in thy statutes, and I will not forget thy worde.
I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
17 GIMEL. Be beneficiall vnto thy seruant, that I may liue and keepe thy woorde.
Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
18 Open mine eies, that I may see the wonders of thy Lawe.
Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
19 I am a stranger vpon earth: hide not thy commandements from me.
Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
20 Mine heart breaketh for the desire to thy iudgements alway.
Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
21 Thou hast destroied the proud: cursed are they that doe erre from thy commandements.
Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
22 Remoue from mee shame and contempt: for I haue kept thy testimonies.
Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
23 Princes also did sit, and speake against me: but thy seruant did meditate in thy statutes.
Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
24 Also thy testimonies are my delite, and my counsellers.
Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
25 DALETH. My soule cleaueth to the dust: quicken me according to thy worde.
Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
26 I haue declared my waies, and thou heardest me: teache me thy statutes.
Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
27 Make me to vnderstand ye way of thy precepts, and I will meditate in thy wondrous workes.
Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
28 My soule melteth for heauinesse: raise mee vp according vnto thy worde.
Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
29 Take from mee the way of lying, and graunt me graciously thy Lawe.
Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
30 I haue chosen the way of trueth, and thy iudgements haue I laied before me.
Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
31 I haue cleaued to thy testimonies, O Lord: confound me not.
Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
32 I will runne the way of thy commandements, when thou shalt enlarge mine heart.
Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
33 HE. Teach mee, O Lord, the way of thy statutes, and I will keepe it vnto the ende.
Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
34 Giue mee vnderstanding, and I will keepe thy Law: yea, I wil keepe it with my whole heart.
Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
35 Direct mee in the path of thy commandements: for therein is my delite.
Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
36 Incline mine heart vnto thy testimonies, and not to couetousnesse.
Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
37 Turne away mine eies from regarding vanitie, and quicken me in thy way.
Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
38 Stablish thy promise to thy seruaunt, because he feareth thee.
Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
39 Take away my rebuke that I feare: for thy iudgements are good.
Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
40 Beholde, I desire thy commandements: quicken me in thy righteousnesse,
Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
41 VAV. And let thy louing kindnesse come vnto me, O Lord, and thy saluation according to thy promise.
Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
42 So shall I make answere vnto my blasphemers: for I trust in thy woorde.
Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
43 And take not the woorde of trueth vtterly out of my mouth: for I waite for thy iudgements.
Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
44 So shall I alway keepe thy Lawe for euer and euer.
Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
45 And I will walke at libertie: for I seeke thy precepts.
Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
46 I will speake also of thy testimonies before Kings, and will not be ashamed.
Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
47 And my delite shalbe in thy commandements, which I haue loued.
Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
48 Mine handes also will I lift vp vnto thy commandements, which I haue loued, and I will meditate in thy statutes.
Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 ZAIN. Remember the promise made to thy seruant, wherein thou hast caused me to trust.
Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 It is my comfort in my trouble: for thy promise hath quickened me.
Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 The proude haue had me exceedingly in derision: yet haue I not declined from thy Lawe.
Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 I remembred thy iudgements of olde, O Lord, and haue bene comforted.
Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
53 Feare is come vpon mee for the wicked, that forsake thy Lawe.
Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
54 Thy statutes haue beene my songes in the house of my pilgrimage.
Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
55 I haue remembred thy Name, O Lord, in the night, and haue kept thy Lawe.
Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
56 This I had because I kept thy precepts.
Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
57 CHETH. O Lord, that art my portion, I haue determined to keepe thy wordes.
Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
58 I made my supplication in thy presence with my whole heart: be mercifull vnto me according to thy promise.
Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
59 I haue considered my waies, and turned my feete into thy testimonies.
Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
60 I made haste and delaied not to keepe thy commandements.
Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
61 The bandes of the wicked haue robbed me: but I haue not forgotten thy Lawe.
Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
62 At midnight will I rise to giue thanks vnto thee, because of thy righteous iudgements.
Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
63 I am companion of all them that feare thee, and keepe thy precepts.
Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
64 The earth, O Lord, is full of thy mercie: teache me thy statutes.
Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
65 TETH. O Lord, thou hast delt graciously with thy seruant according vnto thy woorde.
Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
66 Teach me good iudgement and knowledge: for I haue beleeued thy commandements.
Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
67 Before I was afflicted, I went astray: but nowe I keepe thy woorde.
Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
68 Thou art good and gracious: teach me thy statutes.
Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
69 The proud haue imagined a lie against me: but I wil keepe thy precepts with my whole heart.
Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
70 Their heart is fatte as grease: but my delite is in thy Lawe.
Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
71 It is good for me that I haue beene afflicted, that I may learne thy statutes.
Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
72 The Lawe of thy mouth is better vnto me, then thousands of golde and siluer.
Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
73 IOD. Thine hands haue made me and fashioned me: giue mee vnderstanding therefore, that I may learne thy commandements.
Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
74 So they that feare thee, seeing mee shall reioyce, because I haue trusted in thy worde.
Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
75 I knowe, O Lord, that thy iudgements are right, and that thou hast afflicted me iustly.
Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
76 I pray thee that thy mercie may comfort me according to thy promise vnto thy seruant.
Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
77 Let thy tender mercies come vnto me, that I may liue: for thy Lawe is my delite.
Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
78 Let the proude be ashamed: for they haue dealt wickedly and falsely with me: but I meditate in thy precepts.
Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
79 Let such as feare thee turne vnto me, and they that knowe thy testimonies.
Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
80 Let mine heart bee vpright in thy statutes, that I be not ashamed.
Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
81 CAPH. My soule fainteth for thy saluation: yet I waite for thy worde.
Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
82 Mine eyes faile for thy promise, saying, when wilt thou comfort me?
Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
83 For I am like a bottell in the smoke: yet doe I not forget thy statutes.
For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
84 Howe many are the dayes of thy seruant? When wilt thou execute iudgement on them that persecute me?
Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
85 The proude haue digged pittes for mee, which is not after thy Lawe.
Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
86 All thy commandements are true: they persecute me falsely: helpe me.
Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
87 They had almost consumed me vpon the earth: but I forsooke not thy precepts.
Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
88 Quicken me according to thy louing kindnes: so shall I keepe the testimony of thy mouth.
Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
89 LAMED. O Lord, thy worde endureth for euer in heauen.
Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
90 Thy trueth is from generation to generation: thou hast layed the foundation of the earth, and it abideth.
Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
91 They continue euen to this day by thine ordinances: for all are thy seruants.
Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
92 Except thy Lawe had bene my delite, I should now haue perished in mine affliction.
Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
93 I wil neuer forget thy precepts: for by them thou hast quickened me.
I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
94 I am thine, saue me: for I haue sought thy precepts.
Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
95 The wicked haue waited for me to destroy me: but I will consider thy testimonies.
På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
96 I haue seene an ende of all perfection: but thy commandement is exceeding large.
På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
97 MEM. Oh howe loue I thy Lawe! it is my meditation continually.
Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
98 By thy commandements thou hast made mee wiser then mine enemies: for they are euer with mee.
Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
99 I haue had more vnderstading then all my teachers: for thy testimonies are my (meditation)
Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
100 I vnderstoode more then the ancient, because I kept thy precepts.
Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
101 I haue refrained my feete from euery euil way, that I might keepe thy word.
Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
102 I haue not declined from thy iudgements: for thou didest teach me.
Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
103 Howe sweete are thy promises vnto my mouth! yea, more then hony vnto my mouth.
Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
104 By thy precepts I haue gotten vnderstanding: therefore I hate all the wayes of falshoode.
Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
105 NUN. Thy worde is a lanterne vnto my feete, and a light vnto my path.
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
106 I haue sworne and will performe it, that I will keepe thy righteous iudgements.
Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
107 I am very sore afflicted: O Lord, quicken me according to thy word.
Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
108 O Lord, I beseeche thee accept the free offerings of my mouth, and teach mee thy iudgements.
Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
109 My soule is continually in mine hande: yet doe I not forget thy Lawe.
Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
110 The wicked haue layed a snare for mee: but I swarued not from thy precepts.
Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
111 Thy testimonies haue I taken as an heritage for euer: for they are the ioy of mine heart.
Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
112 I haue applied mine heart to fulfill thy statutes alway, euen vnto the ende.
Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
113 SAMECH. I hate vaine inuentions: but thy Lawe doe I loue.
Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
114 Thou art my refuge and shield, and I trust in thy worde.
Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
115 Away from mee, yee wicked: for I will keepe the commandements of my God.
Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
116 Stablish me according to thy promise, that I may liue, and disappoint me not of mine hope.
Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
117 Stay thou mee, and I shall be safe, and I will delite continually in thy statutes.
Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
118 Thou hast troden downe all them that depart from thy statutes: for their deceit is vaine.
Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
119 Thou hast taken away all ye wicked of the earth like drosse: therefore I loue thy testimonies.
Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
120 My flesh trembleth for feare of thee, and I am afraide of thy iudgements.
Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
121 AIN. I haue executed iudgement and iustice: leaue me not to mine oppressours.
Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
122 Answere for thy seruant in that, which is good, and let not the proude oppresse me.
Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
123 Mine eyes haue failed in waiting for thy saluation, and for thy iust promise.
Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
124 Deale with thy seruant according to thy mercie, and teache me thy statutes.
Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
125 I am thy seruant: graunt mee therefore vnderstanding, that I may knowe thy testimonies.
Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
126 It is time for thee Lord to worke: for they haue destroyed thy Lawe.
Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
127 Therefore loue I thy commandements aboue golde, yea, aboue most fine golde.
Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
128 Therefore I esteeme all thy precepts most iust, and hate all false wayes.
Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
129 PE. Thy testimonies are wonderfull: therefore doeth my soule keepe them.
Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
130 The entrance into thy wordes sheweth light, and giueth vnderstanding to the simple.
Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
131 I opened my mouth and panted, because I loued thy commandements.
Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
132 Looke vpon mee and bee mercifull vnto me, as thou vsest to doe vnto those that loue thy Name.
Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
133 Direct my steppes in thy worde, and let none iniquitie haue dominion ouer me.
Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
134 Deliuer mee from the oppression of men, and I will keepe thy precepts.
Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
135 Shew the light of thy countenance vpon thy seruant, and teache me thy statutes.
Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
136 Mine eyes gush out with riuers of water, because they keepe not thy Lawe.
Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
137 TSADDI. Righteous art thou, O Lord, and iust are thy iudgements.
Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
138 Thou hast commanded iustice by thy testimonies and trueth especially.
Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
139 My zeale hath euen consumed mee, because mine enemies haue forgotten thy wordes.
Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
140 Thy word is prooued most pure, and thy seruant loueth it.
Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
141 I am small and despised: yet do I not forget thy precepts.
Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
142 Thy righteousnesse is an euerlasting righteousnes, and thy Lawe is trueth.
Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
143 Trouble and anguish are come vpon me: yet are thy commandements my delite.
Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
144 The righteousnes of thy testimonies is euerlasting: graunt me vnderstanding, and I shall liue.
Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
145 KOPH. I haue cried with my whole heart: heare me, O Lord, and I will keepe thy statutes.
Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
146 I called vpon thee: saue mee, and I will keepe thy testimonies.
Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
147 I preuented the morning light, and cried: for I waited on thy word.
Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
148 Mine eyes preuent the night watches to meditate in thy word.
Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
149 Heare my voyce according to thy louing kindenesse: O Lord, quicken me according to thy iudgement.
Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
150 They drawe neere, that follow after malice, and are farre from thy Lawe.
Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
151 Thou art neere, O Lord: for all thy commandements are true.
Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
152 I haue knowen long since by thy testimonies, that thou hast established them for euer.
Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
153 RESH. Beholde mine affliction, and deliuer mee: for I haue not forgotten thy Lawe.
Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
154 Pleade my cause, and deliuer me: quicken me according vnto thy word.
Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
155 Saluation is farre from the wicked, because they seeke not thy statutes.
Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
156 Great are thy tender mercies, O Lord: quicken me according to thy iudgements.
Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
157 My persecutours and mine oppressours are many: yet doe I not swarue from thy testimonies.
Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
158 I saw the transgressours and was grieued, because they kept not thy worde.
Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
159 Consider, O Lord, how I loue thy preceptes: quicken mee according to thy louing kindenesse.
Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
160 The beginning of thy worde is trueth, and all the iudgements of thy righteousnesse endure for euer.
Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
161 SCHIN. Princes haue persecuted mee without cause, but mine heart stood in awe of thy wordes.
Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
162 I reioyce at thy worde, as one that findeth a great spoyle.
Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
163 I hate falshoode and abhorre it, but thy Lawe doe I loue.
Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
164 Seuen times a day doe I praise thee, because of thy righteous iudgements.
Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
165 They that loue thy Law, shall haue great prosperitie, and they shall haue none hurt.
Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
166 Lord, I haue trusted in thy saluation, and haue done thy commandements.
Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
167 My soule hath kept thy testimonies: for I loue them exceedingly.
Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
168 I haue kept thy precepts and thy testimonies: for all my wayes are before thee.
Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
169 TAV. Let my complaint come before thee, O Lord, and giue me vnderstanding, according vnto thy worde.
Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
170 Let my supplication come before thee, and deliuer me according to thy promise.
Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171 My lippes shall speake praise, when thou hast taught me thy statutes.
Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
172 My tongue shall intreate of thy word: for all thy commandements are righteous.
Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
173 Let thine hand helpe me: for I haue chosen thy precepts.
Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
174 I haue longed for thy saluation, O Lord, and thy Lawe is my delite.
Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
175 Let my soule liue, and it shall praise thee, and thy iudgements shall helpe me.
Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
176 I haue gone astraye like a lost sheepe: seeke thy seruant, for I doe not forget thy commandements.
Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
