Psalms 105
1 Praise the Lord, and call vpon his Name: declare his workes among the people.
Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
2 Sing vnto him, sing prayse vnto him, and talke of all his wonderous workes.
Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
3 Reioyce in his holy Name: let the heart of them that seeke the Lord, reioyce.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
4 Seeke the Lord and his strength: seeke his face continually.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
5 Remember his marueilous woorkes, that he hath done, his wonders and the iudgements of his mouth,
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
6 Ye seede of Abraham his seruant, ye children of Iaakob, which are his elect.
de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
7 He is the Lord our God: his iudgements are through all the earth.
Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
8 He hath alway remembred his couenant and promise, that he made to a thousand generations,
Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
9 Euen that which he made with Abraham, and his othe vnto Izhak:
den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
10 And since hath confirmed it to Iaakob for a lawe, and to Israel for an euerlasting couenant,
og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
11 Saying, Vnto thee will I giue the land of Canaan, the lot of your inheritance.
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
12 Albeit they were fewe in nomber, yea, very fewe, and strangers in the land,
Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
13 And walked about from nation to nation, from one kingdome to another people,
og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
14 Yet suffered he no man to doe them wrong, but reprooued Kings for their sakes, saying,
let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
15 Touche not mine anointed, and doe my Prophets no harme.
«Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
16 Moreouer, he called a famine vpon ye land, and vtterly brake the staffe of bread.
Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
17 But he sent a man before them: Ioseph was solde for a slaue.
Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
18 They helde his feete in the stockes, and he was laide in yrons,
Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
19 Vntill his appointed time came, and the counsell of the Lord had tryed him.
til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
20 The King sent and loosed him: euen the Ruler of the people deliuered him.
Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
21 He made him lord of his house, and ruler of all his substance,
Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
22 That he shoulde binde his princes vnto his will, and teach his Ancients wisedome.
so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
23 Then Israel came to Egypt, and Iaakob was a stranger in the land of Ham.
Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
24 And he increased his people exceedingly, and made them stronger then their oppressours.
Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
25 He turned their heart to hate his people, and to deale craftily with his seruants.
Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
26 Then sent he Moses his seruant, and Aaron whom he had chosen.
Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
27 They shewed among them the message of his signes, and wonders in the land of Ham.
Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
28 He sent darkenesse, and made it darke: and they were not disobedient vnto his commission.
Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
29 He turned their waters into blood, and slewe their fish.
Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
30 Their land brought foorth frogs, euen in their Kings chambers.
Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
31 He spake, and there came swarmes of flies and lice in all their quarters.
Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
32 He gaue them haile for raine, and flames of fire in their land.
Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
33 He smote their vines also and their figge trees, and brake downe the trees in their coastes.
og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
34 He spake, and the grashoppers came, and caterpillers innumerable,
Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
35 And did eate vp all the grasse in their land, and deuoured the fruite of their ground.
og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
36 He smote also all the first borne in their land, euen the beginning of all their strength.
Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
37 He brought them forth also with siluer and golde, and there was none feeble among their tribes.
Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
38 Egypt was glad at their departing: for the feare of them had fallen vpon them.
Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
39 He spred a cloude to be a couering, and fire to giue light in the night.
Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
40 They asked, and he brought quailes, and he filled them with the bread of heauen.
Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
41 He opened the rocke, and the waters flowed out, and ranne in the drye places like a riuer.
Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
42 For he remembred his holy promise to Abraham his seruant,
For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
43 And he brought forth his people with ioy, and his chosen with gladnesse,
og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
44 And gaue them the lands of the heathen, and they tooke the labours of the people in possession,
og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
45 That they might keepe his statutes, and obserue his Lawes. Prayse ye the Lord.
at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
