Proverbs 29
1 A man that hardeneth his necke when he is rebuked, shall suddenly be destroyed and can not be cured.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 When the righteous are in authoritie, the people reioyce: but when the wicked beareth rule, the people sigh.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 A man that loueth wisdome, reioyceth his father: but he that feedeth harlots, wasteth his substance.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 A King by iudgement mainteineth ye countrey: but a man receiuing giftes, destroyeth it.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 A man that flattereth his neighbour, spreadeth a net for his steps.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 In the transgression of an euill man is his snare: but the righteous doeth sing and reioyce.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 The righteous knoweth the cause of the poore: but the wicked regardeth not knowledge.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Scornefull men bring a citie into a snare: but wise men turne away wrath.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 If a wise man contend with a foolish man, whether he be angry or laugh, there is no rest.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Bloodie men hate him that is vpright: but the iust haue care of his soule.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 A foole powreth out all his minde: but a wise man keepeth it in till afterward.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 Of a prince that hearkeneth to lyes, all his seruants are wicked.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 The poore and the vsurer meete together, and the Lord lighteneth both their eyes.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 A King that iudgeth the poore in trueth, his throne shalbe established for euer.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 The rodde and correction giue wisdome: but a childe set a libertie, maketh his mother ashamed.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 When the wicked are increased, transgression increaseth: but ye righteous shall see their fall.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Correct thy sonne and he will giue thee rest, and will giue pleasures to thy soule.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Where there is no vision, the people decay: but he that keepeth the Lawe, is blessed.
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 A seruant will not be chastised with words: though he vnderstand, yet he will not answere.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Seest thou a man hastie in his matters? there is more hope of a foole, then of him.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 He that delicately bringeth vp his seruant from youth, at length he will be euen as his sone.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 An angrie man stirreth vp strife, and a furious man aboundeth in transgression.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 The pride of a man shall bring him lowe: but the humble in spirit shall enioy glory.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 He that is partner with a thiefe, hateth his owne soule: he heareth cursing, and declareth it not.
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 The feare of man bringeth a snare: but he that trusteth in the Lord, shalbe exalted.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Many doe seeke the face of the ruler: but euery mans iudgement commeth from the Lord.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 A wicked man is abomination to the iust, and he that is vpright in his way, is abomination to the wicked.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
