Proverbs 25
1 THESE ARE ALSO PARABLES of Salomon, which the men of Hezekiah King of Iudah copied out.
Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
2 The glorie of God is to conceale a thing secret: but the Kings honour is to search out a thing.
Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
3 The heaues in height, and the earth in deepenes, and the Kings heart can no man search out.
Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
4 Take the drosse from the siluer, and there shall proceede a vessell for the finer.
Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
5 Take away the wicked from the King, and his throne shall be stablished in righteousnes.
Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
6 Boast not thy selfe before the King, and stand not in the place of great men.
Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
7 For it is better, that it be saide vnto thee, Come vp hither, then thou to be put lower in the presece of the prince whom thine eyes haue seene.
For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
8 Goe not foorth hastily to strife, least thou know not what to doe in the ende thereof, when thy neighbour hath put thee to shame.
Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
9 Debate thy matter with thy neighbour, and discouer not the secret to another,
Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
10 Least he that heareth it put thee to shame, and thine infamie doe not cease.
For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
11 A word spoken in his place, is like apples of golde with pictures of siluer.
Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
12 He that reprooueth the wise, and the obedient eare, is as a golden earering and an ornament of fine golde.
Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
13 As the colde of the snowe in the time of haruest, so is a faithfull messenger to them that send him: for he refresheth the soule of his masters.
Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
14 A man that boasteth of false liberalitie, is like cloudes and winde without raine.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
15 A Prince is pacified by staying of anger, and a soft tongue breaketh the bones.
Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
16 If thou haue found hony, eate that is sufficient for thee, least thou be ouerfull, and vomit it.
Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
17 Withdrawe thy foote from thy neighbours house, least he be weary of thee, and hate thee.
Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
18 A man that beareth false witnes against his neighbour, is like an hammer and a sword, and a sharpe arrowe.
Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
19 Confidence in an vnfaythfull man in time of trouble, is like a broken tooth and a sliding foote.
Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
20 Hee that taketh away the garment in the colde season, is like vineger powred vpon nitre, or like him that singeth songs to an heauy heart.
Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
21 If hee that hateth thee be hungry, giue him bread to eate, and if he be thirstie, giue him water to drinke.
Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
22 For thou shalt lay coles vpon his head, and the Lord shall recompense thee.
For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
23 As the Northwinde driueth away the raine, so doeth an angry countenance the slandering tongue.
Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
24 It is better to dwell in a corner of the house top, then with a contentious woman in a wide house.
Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
25 As are the colde waters to a weary soule, so is good newes from a farre countery.
Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
26 A righteous man falling downe before the wicked, is like a troubled well, and a corrupt spring.
Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
27 It is not good to eate much hony: so to search their owne glory is not glory.
Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
28 A man that refraineth not his appetite, is like a citie which is broken downe and without walles.
Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
