Proverbs 17
1 Better is a dry morsell, if peace be with it, then an house full of sacrifices with strife.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 A discrete seruant shall haue rule ouer a lewde sonne, and hee shall deuide the heritage among the brethren.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 As is the fining pot for siluer, and the fornace for golde, so the Lord trieth the heartes.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 The wicked giueth heed to false lippes, and a lyer hearkeneth to the naughtie tongue.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 Hee that mocketh the poore, reprocheth him, that made him: and he that reioyceth at destruction, shall not be vnpunished.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 Childres children are the crowne of the elders: and the glory of ye children are their fathers.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 Hie talke becommeth not a foole, much lesse a lying talke a prince.
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 A rewarde is as a stone pleasant in the eyes of them that haue it: it prospereth, whithersoeuer it turneth.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 Hee that couereth a transgression, seeketh loue: but hee that repeateth a matter, separateth the prince.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 A reproofe entereth more into him that hath vnderstanding, then an hundreth stripes into a foole.
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 A sedicious person seeketh onely euill, and a cruel messenger shall be sent against him.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 It is better for a man to meete a beare robbed of her whelpes, then a foole in his follie.
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 He that rewardeth euil for good, euil shall not depart from his house.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 The beginning of strife is as one that openeth the waters: therefore or the contention be medled with, leaue off.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 He that iustifieth the wicked, and he that condemneth the iust, euen they both are abomination to the Lord.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 Wherefore is there a price in the hand of the foole to get wisdome, and he hath none heart?
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 A friende loueth at all times: and a brother is borne for aduersitie.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 A man destitute of vnderstanding, toucheth the hande, and becommeth suretie for his neighbour.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 He loueth transgression, that loueth strife: and he that exalteth his gate, seeketh destruction.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 The froward heart findeth no good: and he that hath a naughtie tongue, shall fall into euill.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 He that begetteth a foole, getteth himselfe sorow, and the father of a foole can haue no ioy.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 A ioyfull heart causeth good health: but a sorowfull minde dryeth the bones.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 A wicked man taketh a gift out of the bosome to wrest the wayes of iudgement.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 Wisdome is in the face of him that hath vnderstanding: but the eyes of a foole are in the corners of the world.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 A foolish sonne is a griefe vnto his father, and a heauines to her that bare him.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 Surely it is not good to condemne the iust, nor that ye princes should smite such for equitie.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 Hee that hath knowledge, spareth his wordes, and a man of vnderstanding is of an excellent spirit.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Euen a foole (when he holdeth his peace) is counted wise, and hee that stoppeth his lips, prudent.
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
