Proverbs 15
1 A soft answere putteth away wrath: but grieuous wordes stirre vp anger.
Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
2 The tongue of the wise vseth knowledge aright: but the mouth of fooles babbleth out foolishnesse.
Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
3 The eyes of the Lord in euery place beholde the euill and the good.
Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
4 A wholesome tongue is as a tree of life: but the frowardnes therof is the breaking of ye minde.
Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
5 A foole despiseth his fathers instruction: but he that regardeth correction, is prudent.
Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
6 The house of the righteous hath much treasure: but in the reuenues of the wicked is trouble.
Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
7 The lippes of the wise doe spread abroade knowledge: but ye heart of the foolish doth not so.
Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
8 The sacrifice of the wicked is abomination to the Lord: but the prayer of the righteous is acceptable vnto him.
Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
9 The way of the wicked is an abomination vnto the Lord: but he loueth him that followeth righteousnes.
Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
10 Instruction is euill to him that forsaketh the way, and he that hateth correction, shall die.
Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
11 Hell and destruction are before the Lord: how much more the hearts of the sonnes of men? (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol h7585)
12 A scorner loueth not him that rebuketh him, neither will he goe vnto the wise.
Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
13 A ioyfull heart maketh a chearefull countenance: but by the sorow of the heart the minde is heauie.
Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
14 The heart of him that hath vnderstanding, seeketh knowledge: but the mouth of the foole is fedde with foolishnes.
Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
15 All the dayes of the afflicted are euill: but a good conscience is a continuall feast.
Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
16 Better is a litle with the feare of the Lord, then great treasure, and trouble therewith.
Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
17 Better is a dinner of greene herbes where loue is, then a stalled oxe and hatred therewith.
Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
18 An angrie man stirreth vp strife: but hee that is slowe to wrath, appeaseth strife.
Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
19 The way of a slouthfull man is as an hedge of thornes: but the way of the righteous is plaine.
Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
20 A wise sonne reioyceth the father: but a foolish man despiseth his mother.
Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
21 Foolishnes is ioy to him that is destitute of vnderstanding: but a man of vnderstanding walketh vprightly.
Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
22 Without cousel thoughts come to nought: but in the multitude of counsellers there is stedfastnesse.
Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
23 A ioy commeth to a man by the answere of his mouth: and how good is a word in due season?
Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
25 The Lord will destroye the house of the proude men: but hee will stablish the borders of the widowe.
Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
26 The thoughts of ye wicked are abomination to the Lord: but the pure haue pleasant wordes.
Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
27 He that is greedie of gaine, troubleth his owne house: but he that hateth giftes, shall liue.
Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
28 The heart of the righteous studieth to answere: but the wicked mans mouth babbleth euil thinges.
Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
29 The Lord is farre off from the wicked: but he heareth the prayer of the righteous.
Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
30 The light of the eyes reioyceth the heart, and a good name maketh the bones fat.
Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
31 The eare that hearkeneth to the correction of life, shall lodge among the wise.
Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
32 Hee that refuseth instruction, despiseth his owne soule: but he that obeyeth correction, getteth vnderstanding.
Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
33 The feare of the Lord is the instruction of wisdome: and before honour, goeth humilitie.
Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
