Numbers 30

1 Moses also spake vnto the heads of ye tribes concerning the children of Israel, saying, This is the thing which the Lord hath commanded,

Sidan tala Moses til hovdingarne yver Israels-ætterne, og sagde: «Høyr no eit anna bod som Herren hev gjeve:

2 Whosoeuer voweth a vow vnto the Lord, or sweareth an othe to binde him selfe by a bonde, he shall not breake his promise, but shall do according to al that proceedeth out of his mouth.

Når ein mann hev gjort ein lovnad til Herren, eller svore ein eid, at han vil halda seg ifrå ymse ting, so skal han ikkje brjota ordet sitt; det han hev lova, skal han halda.

3 If a woman also vow a vow vnto the Lord, and binde her selfe by a bonde, being in her fathers house, in the time of her youth,

Når ei ung kvinna, som endå er heime hjå far sin, hev gjort ein lovnad til Herren, og svore at ho vil halda seg ifrå ymse ting,

4 And her father heare her vowe and bonde, wherewith she hath bound her selfe, and her father hold his peace concerning her, then all her vowes shall stande, and euery bonde, wherewith she hath bound her selfe, shall stand.

og far hennar fær høyra um lovnaden hennar og eiden ho hev bunde seg med, og tegjer til det, so skal det gjelda alt det ho hev lova, og kvar eid ho hev bunde seg med, skal gjelda.

5 But if her father disallow her the same day that he heareth all her vowes and bondes, wherewith she hath bound her selfe, they shall not bee of value, and the Lord will forgiue her, because her father disallowed her.

Men dersom far hennar same dagen som han fær høyra um nokon lovnad ho hev gjort, eller nokon eid ho hev bunde seg med, forbyd henne å halda sitt ord, so skal det vera um inkje, og Herren skal gjeva henne til, etter di det var faren som meinka henne.

6 And if she haue an husband when she voweth or pronounceth ought with her lips, wherewith she bindeth her selfe,

Vert ho gift, og hev ein lovnad på seg, eller hev bunde seg med eit tankelaust ord, og sagt at ho vil halda seg ifrå ymse ting,

7 If her husband heard it, and holdeth his peace concerning her, the same day he heareth it, then her vowe shall stande, and her bondes wherewith she bindeth her selfe shall stand in effect.

og mannen hennar fyrr eller sidan fær vita det, og ikkje segjer noko imot, då skal det gjelda det ho hev lova, og det ordet ho hev bunde seg med, skal gjelda.

8 But if her husband disallow her the same day that hee heareth it, then shall hee make her vowe which shee hath made, and that that shee hath pronounced with her lips, wherewith shee bound her selfe, of none effect: and the Lord will forgiue her.

Men dersom mannen hennar same dagen som han fær vita det, forbyd henne å halda sitt ord, so gjer han lovnaden ho hev på seg um inkje, og det tankelause ordet ho hev bunde seg med, og Herren skal gjeva henne til.

9 But euery vowe of a widowe, and of her that is diuorced (wherewith she hath bound her selfe) shall stand in effect with her.

Hev ei enkja eller fråskild kona gjort ein lovnad, og nemnt noko ho vil halda seg ifrå, so skal ho halda ord.

10 And if she vowed in her husbands house, or bound her selfe streightly with an othe,

Når ei kona etter ho er gift hev lova noko, eller bunde seg med eid til å halda seg ifrå eitt eller anna,

11 And her husband hath heard it, and helde his peace cocerning her, not disalowing her, then all her vowes shall stand, and euery bond, wherewith she bound her selfe, shall stand in effect.

og mannen hennar fær vita det, men tegjer og ikkje forbyd henne å halda sitt ord, so skal det gjelda alt det ho hev lova, og kvar eid ho hev bunde seg med, skal gjelda.

12 But if her husband disanulled them, the same day that he heard them, nothing that proceeded out of her lippes concerning her vowes or concerning her bondes, shall stand in effect: for her husband hath disanulled them: and the Lord will forgiue her.

Men dersom mannen hennar gjer det um inkje same dagen som han fær høyra um det, so gjeld ikkje noko av dei ordi ho soleis hev slept av munnen, anten det er ein lovnad ho hev gjort, eller det er noko ho hev svore seg ifrå: Mannen hennar hev gjort det um inkje, og Herren skal gjeva henne til.

13 So euery vowe, and euery othe or bonde, made to humble the soule, her husband may stablish it, or her husband may breake it.

Kvar lovnad ho hev gjort og kvar eid ho hev svore um å halda seg ifrå eitt eller hitt og spekja seg, kann mannen hennar anten stadfesta eller gjera um inkje.

14 But if her husband holde his peace concerning her from day to day, then he stablisheth al her vowes and all her bondes which shee hath made: hee hath confirmed them because he held his peace concerning her the same day that hee hearde them.

Men tegjer han um det til andre dagen, so hev han stadfest alt det ho hev lova eller bunde seg til; han hev stadfest det med di han tagde då han fekk vita det.

15 But if he breake them after that he hath heard them, then shall he beare her iniquitie.

Og gjer han det fyrst um inkje ei tid etter han fekk høyra um det, so ber han ansvaret for brotet hennar.»

16 These are the ordinances which the Lord commanded Moses, betweene a man and his wife, and betweene the father and his daughter, being young in her fathers house.

Dette er dei fyresegnerne Herren gav Moses um den retten ein mann hev yver kona si, og ein far yver dotter si, so lenge ho er ung og er heime hjå faren.