Job 9
1 Then Iob answered, and sayd,
Da tok Job til orde og sa:
2 I knowe verily that it is so: for howe should man compared vnto God, be iustified?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 If I would dispute with him, hee could not answere him one thing of a thousand.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 He is wise in heart, and mighty in strength: who hath bene fierce against him and hath prospered?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 He remoueth the mountaines, and they feele not when he ouerthroweth them in his wrath.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 Hee remooueth the earth out of her place, that the pillars thereof doe shake.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 He commandeth the sunne, and it riseth not: hee closeth vp the starres, as vnder a signet.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 Hee himselfe alone spreadeth out the heauens, and walketh vpon the height of the sea.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 He maketh the starres Arcturus, Orion, and Pleiades, and the climates of the South.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 He doeth great things, and vnsearcheable: yea, marueilous things without nomber.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 Lo, when he goeth by me, I see him not: and when he passeth by, I perceiue him not.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 Behold, when he taketh a pray, who can make him to restore it? who shall say vnto him, What doest thou?
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 God will not withdrawe his anger, and the most mightie helpes doe stoupe vnder him.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 Howe much lesse shall I answere him? or howe should I finde out my words with him?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 For though I were iust, yet could I not answere, but I would make supplication to my Iudge.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 If I cry, and he answere me, yet woulde I not beleeue, that he heard my voyce.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 For he destroyeth mee with a tempest, and woundeth me without cause.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 He wil not suffer me to take my breath, but filleth me with bitternesse.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 If we speake of strength, behold, he is strog: if we speake of iudgement, who shall bring me in to pleade?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 If I woulde iustifie my selfe, mine owne mouth shall condemne mee: if I would be perfite, he shall iudge me wicked.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Though I were perfite, yet I knowe not my soule: therefore abhorre I my life.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 This is one point: therefore I said, Hee destroyeth the perfite and the wicked.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 If the scourge should suddenly slay, should God laugh at the punishment of the innocent?
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 The earth is giuen into the hand of ye wicked: he couereth the faces of the iudges therof: if not, where is he? or who is he?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 My dayes haue bene more swift then a post: they haue fled, and haue seene no good thing.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 They are passed as with the most swift ships, and as the eagle that flyeth to the pray.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 If I say, I wil forget my complaynt, I will cease from my wrath, and comfort mee,
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 Then I am afrayd of all my sorowes, knowing that thou wilt not iudge me innocent.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 If I be wicked, why labour I thus in vaine?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 If I wash my selfe with snowe water, and purge mine hands most cleane,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 Yet shalt thou plunge mee in the pit, and mine owne clothes shall make me filthie.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 For he is not a man as I am, that I shoulde answere him, if we come together to iudgement.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 Neyther is there any vmpire that might lay his hand vpon vs both.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Let him take his rod away from me, and let not his feare astonish me:
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 Then will I speake, and feare him not: but because I am not so, I holde me still.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
