Job 5
1 Call nowe, if any will answere thee, and to which of the Saintes wilt thou turne?
Rop berre du; kven svarar deg? Kva engel vil du beda til?
2 Doubtlesse anger killeth the foolish, and enuie slayeth the idiote.
Mismod slær fåvis mann i hel og brennhug den som lite veit.
3 I haue seene the foolish well rooted, and suddenly I cursed his habitation, saying,
Eg såg ein dåre festa rot, og brått eg laut hans bustad banna.
4 His children shalbe farre from saluation, and they shall be destroyed in the gate, and none shall deliuer them.
Hans søner hjelpelaus var, uhjelpte trakka ned i porten.
5 The hungrie shall eate vp his haruest: yea, they shall take it from among the thornes, and the thirstie shall drinke vp their substance.
Hans avling åt dei svoltne upp, dei tok ho tråss i klungergjerde, og snara lurde på hans gods.
6 For miserie commeth not foorth of the dust, neither doeth affliction spring out of the earth.
Men naudi ei frå dusti kjem; ulukka ei or jordi renn;
7 But man is borne vnto trauaile, as the sparkes flie vpwarde.
nei, mannen vert til møda fødd, som gneistarne lyt fljuga høgt.
8 But I would inquire at God, and turne my talke vnto God:
Eg vilde venda meg til Gud og leggja saki fram for honom,
9 Which doeth great things and vnsearchable, and marueilous things without nomber.
som storverk gjer som ei me skynar, fleir’ underverk enn me kann telja,
10 He giueth raine vpon the earth, and powreth water vpon the streetes,
som sender regnet ned på jord og vatnet yver mark og eng,
11 And setteth vp on hie them that be lowe, that the sorowfull may be exalted to saluation.
som lyfter låg og liten upp og hjelper syrgjande til frelsa,
12 He scattereth the deuices of the craftie: so that their handes can not accomplish that which they doe enterprise.
som spiller planen for dei sløge, so deira hender inkje duger,
13 He taketh the wise in their craftinesse, and the counsel of the wicked is made foolish.
som fangar vismann i hans vit, so listig råd forrenner seg.
14 They meete with darkenesse in the day time, and grope at noone day, as in the night.
Um dagen støyter dei på myrker, trivlar ved middag som ved natt.
15 But he saueth the poore from the sword, from their mouth, and from the hande of the violent man,
Frå sverd frelser han frelser fatigmann, frå deira munn, frå yvervald,
16 So that the poore hath his hope, but iniquitie shall stop her mouth.
so vesalmann fær hava von, men vondskap lata munnen att.
17 Beholde, blessed is the man whome God correcteth: therefore refuse not thou the chastising of the Almightie.
Men sæl den mann som Gud mun refsa; vanvyrd ei tukt frå Allvalds-Gud!
18 For he maketh the wound, and bindeth it vp: he smiteth, and his handes make whole.
Han sårar, men bind og umkring; han slær men lækjer med si hand.
19 He shall deliuer thee in sixe troubles, and in the seuenth the euill shall not touch thee.
Seks trengslor bergar han deg or, i sju skal inkje vondt deg nå.
20 In famine he shall deliuer thee from death: and in battel from the power of the sworde.
I hunger fri’r han deg frå dauden, i krig du undan sverdet slepp;
21 Thou shalt be hid from the scourge of the tongue, and thou shalt not be afraid of destruction when it commeth.
for tungesvipa er du berga, og trygg du er i tap og tjon;
22 But thou shalt laugh at destruction and dearth, and shalt not be afraide of the beast of the earth.
du lær åt tjon og hungersnaud og ottast ikkje ville dyr;
23 For the stones of the fielde shall be in league with thee, and the beastes of the field shall be at peace with thee.
du samband hev med stein på marki, og fred med villdyr uti heidi.
24 And thou shalt knowe, that peace shall be in thy tabernacle, and thou shalt visite thine habitation, and shalt not sinne.
Du merkar at ditt tjeld hev fred, og inkje vantar i ditt hus.
25 Thou shalt perceiue also, that thy seede shalbe great, and thy posteritie as the grasse of the earth.
Du ser, ditt sæde tallrikt er, ditt avkom rikt som gras på eng.
26 Thou shalt goe to thy graue in a ful age, as a ricke of corne commeth in due season into the barne.
I mannskraft til di grav du gjeng, lik korn, køyrt inn i rette tid.
27 Lo, thus haue we inquired of it, and so it is: heare this and knowe it for thy selfe.
Det hev me granska; so det er; so høyr og merka deg det då!»
