Job 40
1 Moreouer ye Lord spake vnto Iob, and said,
Og Herren svara Job og sagde:
2 Is this to learne to striue with the Almightie? he that reprooueth God, let him answere to it.
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
3 Then Iob answered the Lord, saying,
Då svara Job Herren og sagde:
4 Beholde, I am vile: what shall I answere thee? I will lay mine hand vpon my mouth.
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
5 Once haue I spoken, but I will answere no more, yea twise, but I will proceede no further.
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
6 Againe the Lord answered Iob out of the whirle winde, and said,
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
7 Girde vp now thy loynes like a man: I will demaunde of thee, and declare thou vnto me.
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
8 Wilt thou disanul my iudgement? or wilt thou condemne me, that thou mayst be iustified?
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
9 Or hast thou an arme like God? or doest thou thunder with a voyce like him?
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
10 Decke thy selfe now with maiestie and excellencie, and aray thy selfe with beautie and glory.
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
11 Cast abroad the indignation of thy wrath, and beholde euery one that is proude, and abase him.
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
12 Looke on euery one that is arrogant, and bring him lowe: and destroy the wicked in their place.
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
13 Hide them in the dust together, and binde their faces in a secret place.
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
14 Then will I confesse vnto thee also, that thy right hand can saue thee.
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
15 Behold now Behemoth (whom I made with thee) which eateth grasse as an oxe.
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
16 Behold now, his strength is in his loynes, and his force is in the nauil of his belly.
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
17 When hee taketh pleasure, his taile is like a cedar: the sinews of his stones are wrapt together.
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
18 His bones are like staues of brasse, and his small bones like staues of yron.
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
19 He is the chiefe of the wayes of God: he that made him, will make his sworde to approch vnto him.
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
20 Surely the mountaines bring him foorth grasse, where all the beastes of the fielde play.
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
21 Lyeth hee vnder the trees in the couert of the reede and fennes?
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
22 Can the trees couer him with their shadow? or can the willowes of the riuer compasse him about?
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
23 Behold, he spoyleth the riuer, and hasteth not: he trusteth that he can draw vp Iorden into his mouth.
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
24 Hee taketh it with his eyes, and thrusteth his nose through whatsoeuer meeteth him.
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
