Job 31
1 I made a couenant with mine eyes: why then should I thinke on a mayde?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 For what portion should I haue of God from aboue? and what inheritance of the Almightie from on hie?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Is not destruction to the wicked and strange punishment to the workers of iniquitie?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Doeth not he beholde my wayes and tell all my steps?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 If I haue walked in vanitie, or if my foote hath made haste to deceite,
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 Let God weigh me in the iust balance, and he shall know mine vprightnes.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 If my steppe hath turned out of the way, or mine heart hath walked after mine eye, or if any blot hath cleaued to mine handes,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 Let me sowe, and let another eate: yea, let my plantes be rooted out.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 If mine heart hath bene deceiued by a woman, or if I haue layde wayte at the doore of my neighbour,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 Let my wife grinde vnto another man, and let other men bow downe vpon her:
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For this is a wickednes, and iniquitie to bee condemned:
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 Yea, this is a fire that shall deuoure to destruction, and which shall roote out al mine increase,
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 If I did contemne the iudgement of my seruant, and of my mayde, when they did contend with me,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 What then shall I do when God standeth vp? and when he shall visit me, what shall I answere?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 He that hath made me in the wombe, hath he not made him? hath not he alone facioned vs in the wombe?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 If I restrained the poore of their desire, or haue caused the eyes of the widow to faile,
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 Or haue eaten my morsels alone, and the fatherles hath not eaten thereof,
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (For from my youth hee hath growen vp with me as with a father, and from my mothers wombe I haue bene a guide vnto her)
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 If I haue seene any perish for want of clothing, or any poore without couering,
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 If his loynes haue not blessed me, because he was warmed with the fleece of my sheepe,
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 If I haue lift vp mine hande against the fatherlesse, when I saw that I might helpe him in the gate,
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 Let mine arme fal from my shoulder, and mine arme be broken from the bone.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For Gods punishment was fearefull vnto me, and I could not be deliuered from his highnes.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 If I made gold mine hope, or haue sayd to the wedge of golde, Thou art my confidence,
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 If I reioyced because my substance was great, or because mine hand had gotten much,
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 If I did behold the sunne, when it shined, or the moone, walking in her brightnes,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 If mine heart did flatter me in secrete, or if my mouth did kisse mine hand,
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 (This also had bene an iniquitie to be condemned: for I had denied the God aboue)
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 If I reioyced at his destruction that hated me, or was mooued to ioye when euill came vpon him,
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 Neither haue I suffred my mouth to sinne, by wishing a curse vnto his soule.
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Did not the men of my Tabernacle say, Who shall giue vs of his flesh? we can not bee satisfied.
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 If I haue hid my sinne, as Adam, concealing mine iniquitie in my bosome,
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 Though I could haue made afraid a great multitude, yet the most contemptible of the families did feare me: so I kept silence, and went not out of the doore.
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Oh that I had some to heare me! beholde my signe that the Almightie will witnesse for me: though mine aduersary should write a booke against me,
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Woulde not I take it vpon my shoulder, and binde it as a crowne vnto me?
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 I will tell him the nomber of my goings, and goe vnto him as to a prince.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 If my lande cry against me, or the furrowes thereof complayne together,
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 If I haue eaten the fruites thereof without siluer: or if I haue grieued the soules of the masters thereof,
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 Let thistles growe in steade of wheate, and cockle in the stead of Barley. The wordes of Iob are ended.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
