James 1
1 Iames a seruant of God, and of the Lord Iesus Christ, to the twelue Tribes, which are scattered abroade, salutation.
Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
2 My brethren, count it exceeding ioy, when ye fall into diuers tentations,
Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
3 Knowing that ye trying of your faith bringeth forth patience,
da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
4 And let patience haue her perfect worke, that ye may be perfect and entier, lacking nothing.
men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
5 If any of you lacke wisedome, let him aske of God, which giueth to all men liberally, and reprocheth no man, and it shalbe giuen him.
Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
6 But let him aske in faith, and wauer not: for hee that wauereth, is like a waue of the sea, tost of the winde, and caried away.
Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
7 Neither let that man thinke that hee shall receiue any thing of the Lord.
For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
8 A double minded man is vnstable in all his waies.
slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9 Let the brother of lowe degree reioyce in that he is exalted:
Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
10 Againe hee that is rich, in that hee is made lowe: for as the flower of the grasse, shall he vanish away.
og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
11 For as when the sunne riseth with heate, then the grasse withereth, and his flower falleth away, and the goodly shape of it perisheth: euen so shall the rich man wither away in all his waies.
solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
12 Blessed is ye man, that endureth tentation: for when he is tried, hee shall receiue the crowne of life, which the Lord hath promised to them that loue him.
Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
13 Let no man say when hee is tempted, I am tempted of God: for God can not bee tempted with euill, neither tempteth he any man.
Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 But euery man is tempted, when hee is drawen away by his owne concupiscence, and is entised.
Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
15 Then when lust hath conceiued, it bringeth foorth sinne, and sinne when it is finished, bringeth foorth death.
derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
16 Erre not, my deare brethren.
Far ikke vill, mine elskede brødre!
17 Euery good giuing, and euery perfect gift is from aboue, and commeth downe from the Father of lights, with whome is no variablenes, neither shadow of turning.
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
18 Of his owne will begate hee vs with the woorde of trueth, that we shoulde be as the first fruites of his creatures.
Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
19 Wherefore my deare brethren, let euery man be swift to heare, slowe to speake, and slowe to wrath.
I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
20 For the wrath of man doeth not accomplish the righteousnesse of God.
for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
21 Wherefore lay apart all filthinesse, and superfluitie of maliciousnesse, and receiue with meekenes the word that is graffed in you, which is able to saue your soules.
Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
22 And be ye doers of the word, and not hearers onely, deceiuing your owne selues.
Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
23 For if any heare the woorde, and doe it not, he is like vnto a man, that beholdeth his naturall face in a glasse.
For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
24 For when he hath considered himselfe, hee goeth his way, and forgetteth immediately what maner of one he was.
han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
25 But who so looketh in the perfect Lawe of libertie, and continueth therein, hee not being a forgetful hearer, but a doer of the woorke, shalbe blessed in his deede.
Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
26 If any man amog you seeme religious, and refraineth not his tongue, but deceiueth his owne heart, this mans religion is vaine.
Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
27 Pure religion and vndefiled before God, euen the Father, is this, to visite the fatherlesse, and widdowes in their aduersitie, and to keepe himselfe vnspotted of the world.
En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
