James 4

1 From whence are warres and contentions among you? are they not hence, euen of your pleasures, that fight in your members?

Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

2 Ye lust, and haue not: ye enuie, and desire immoderately, and cannot obtaine: ye fight and warre, and get nothing, because ye aske not.

I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

3 Ye aske, and receiue not, because ye aske amisse, that ye might lay the same out on your pleasures.

I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

4 Ye adulterers and adulteresses, knowe ye not that the amitie of the world is the enimitie of God? Whosoeuer therefore will be a friend of the world, maketh himselfe the enemie of God.

I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

5 Doe ye thinke that the Scripture sayeth in vaine, The spirit that dwelleth in vs, lusteth after enuie?

Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

6 But the Scripture offereth more grace, and therefore sayth, God resisteth the proude, and giueth grace to the humble.

Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

7 Submit your selues to God: resist the deuill, and he will flee from you.

Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

8 Drawe neere to God, and he will drawe neere to you. Clense your handes, ye sinners, and purge your hearts, ye double minded.

hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

9 Suffer afflictions, and sorrowe ye, and weepe: let your laughter be turned into mourning, and your ioy into heauinesse.

Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

10 Cast downe your selues before the Lord, and he will lift you vp.

Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

11 Speake not euill one of another, brethren. He that speaketh euill of his brother, or he that condemneth his brother, speaketh euill of ye Law, and condemneth the Lawe: and if thou condemnest the Lawe, thou art not an obseruer of the Lawe, but a iudge.

Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

12 There is one Lawgiuer, which is able to saue, and to destroy. Who art thou that iudgest another man?

Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

13 Goe to now ye that say, To day or to morowe we will goe into such a citie, and continue there a yeere, and bye and sell, and get gaine,

Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

14 (And yet ye cannot tell what shalbe to morowe. For what is your life? It is euen a vapour that appeareth for a litle time, and afterward vanisheth away)

I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

15 For that ye ought to say, If the Lord will, and, if we liue, we will doe this or that.

Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

16 But now ye reioyce in your boastings: all such reioycing is euill.

Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

17 Therefore, to him that knoweth how to doe well, and doeth it not, to him it is sinne.

Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.