Genesis 11
1 Then the whole earth was of one language and one speache.
Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
2 And as they went from the East, they found a plaine in the land of Shinar, and there they abode.
Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
3 And they said one to another, Come, let vs make bricke, and burne it in the fire. So they had bricke for stone, and slime had they in steade of morter.
Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
4 Also they said, Goe to, let vs builde vs a citie and a towre, whose top may reache vnto the heauen, that we may get vs a name, lest we be scattered vpon the whole earth.
So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
5 But the Lord came downe, to see the citie and towre, which the sonnes of men builded.
Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
6 And the Lord said, Beholde, the people is one, and they all haue one language, and this they begin to doe, neither can they now be stopped from whatsoeuer they haue imagined to do.
Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
7 Come on, let vs goe downe, and there confound their language, that euery one perceiue not anothers speache.
Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
8 So ye Lord scattered them from thence vpon all the earth, and they left off to build the citie.
So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
9 Therefore the name of it was called Babel, because the Lord did there confounde the language of all the earth: from thence then did the Lord scatter them vpon all the earth.
Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
10 These are the generations of Shem: Shem was an hundreth yeere olde, and begate Arpachshad two yeere after the flood.
Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
11 And Shem liued, after he begate Arpachshad, fiue hundreth yeeres, and begate sonnes and daughters.
Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
12 Also Arpachshad liued fiue and thirtie yeeres, and begate Shelah.
Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
13 And Arpachshad liued, after he begate Shelah, foure hundreth and three yeeres, and begate sonnes and daughters.
Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
14 And Shelah liued thirtie yeeres, and begat Eber.
Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
15 So Shelah liued, after he begat Eber, foure hundreth and three yeeres, and begat sonnes and daughters.
Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
16 Likewise Eber liued foure and thirtie yeres, and begate Peleg.
Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
17 So Eber liued, after he begate Peleg, foure hundreth and thirtie yeeres, and begate sonnes and daughters
Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
18 And Peleg liued thirtie yeeres, and begate Reu.
Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
19 And Peleg liued, after he begate Reu, two hundreth and nine yeeres, and begate sonnes and daughters.
Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
20 Also Reu liued two and thirtie yeeres, and begate Serug.
Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
21 So Reu liued, after he begate Serug, two hundreth and seuen yeeres, and begate sonnes and daughters.
Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
22 Moreouer Serug liued thirtie yeeres, and begate Nahor.
Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
23 And Serug liued, after he begate Nahor, two hundreth yeeres, and begate sonnes and daughters.
Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
24 And Nahor liued nine and twentie yeeres, and begate Terah.
Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
25 So Nahor liued, after he begate Terah, an hundreth and nineteene yeeres, and begat sonnes and daughters.
Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
26 So Terah liued seuentie yeeres, and begate Abram, Nahor, and Haran.
Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
27 Nowe these are the generations of Terah: Terah begate Abram, Nahor, and Haran: and Haran begate Lot.
Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
28 Then Haran died before Terah his father in the land of his natiuitie, in Vr of the Caldees.
Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
29 So Abram and Nahor tooke them wiues. The name of Abrams wife was Sarai, and the name of Nahors wife Milcah, the daughter of Haran, the father of Milcah, and the father of Iscah.
Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
30 But Sarai was barren, and had no childe.
Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
31 Then Terah tooke Abram his sonne, and Lot the sonne of Haran, his sonnes sonne, and Sarai his daughter in lawe, his sonne Abrams wife: and they departed together from Vr of the Caldees, to goe into the land of Canaan, and they came to Haran, and dwelt there.
Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
32 So the dayes of Terah were two hundreth and fiue yeeres, and Terah died in Haran.
Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
