Psalms 90

1 A prayer of Moses, the man of God. Lord, through every generation, you have been “home” for us!

En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

2 Before the mountains were born, before you gave birth to the earth and the universe, from eternity past to eternity future, you are God.

Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

3 You turn people back into dust, saying, “Return to dust, human beings.”

Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

4 In your eyes, a thousand years are like a day that's already gone; like a few passing hours of the night.

For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

5 You bring people's lives to a sudden end, like dreams that vanish. They are like grass that grows up in the morning—

Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

6 it sprouts in the morning, fresh and new, but by the evening it is withered and dead.

om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

7 We are burned up by your anger, terrified by your fury.

For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

8 You have set out our sins before you—our secret sins are visible in the light of your presence.

Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

9 Our lives fade away under your anger, coming to an end as quickly as a sigh.

For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

10 We live for seventy years—eighty if we have the strength. But even in the prime of life all that we have is hardship and suffering. Soon our lives are over and we're gone.

Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

11 Who can know the power of your anger? Who understands your fury so you can be shown reverence?

Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

12 Teach us to value every one of our days so we can live wisely!

Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

13 Lord, how long will it be before you come back to us and have pity on us your servants?

Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

14 Show us every morning your trustworthy love so we may be happy, full of joy throughout our lives.

Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

15 Make us glad for as many days as you made us sad, for all the years we suffered!

Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

16 May we, your servants, see you at work for us again; may our children see your glory.

La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

17 May our Lord God be pleased with us, blessing what we do, blessing what we do.

Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!