Psalms 50
1 A psalm of Asaph. The Lord, the Almighty God, speaks! He summons everyone on earth, from the east to the west.
En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
2 God shines out of Mount Zion, perfect in beauty.
Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
3 Our God arrives, and does not stay quiet. Fire flames before him, burning everything up; a violent storm rages around him.
Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
4 He summons the heavens above and the earth to witness the judgment of his people.
Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
5 “Bring me those who trust in me—those who confirmed the agreement with me through sacrifice.”
Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
6 The heavens declare his decisions are right, for God himself is the judge. (Selah)
Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
7 “My people, listen to what I have to say. I am bringing charges against you, Israel. I am God, your God!
Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
8 I'm not complaining about your sacrifices or burnt offerings that you offer all the time.
Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
9 I do not require bulls from your barns or goats from your pens,
Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
10 for I own all the animals of the forest, and the cattle on a thousand hills belong to me.
For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
11 I know every bird of the mountains; all living things in the fields are mine.
Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
12 If I were hungry, I wouldn't tell you, for the earth and everything in it are mine.
Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
13 Do I eat the flesh of bulls or drink the blood of goats?
Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
14 Give an offering of thanks to God; keep the promises you made to the Most High,
Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
15 and call on me when you're in trouble. I will rescue you, and you will thank me.”
og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
16 But to the wicked God says, “What's the point of mechanically repeating my laws or making empty promises about obeying the agreement?
Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
17 You hate my discipline, and you toss my words away, leaving them behind you.
Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
18 When you see people stealing, you admire them; you associate with adulterers.
Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
19 With your mouth you say evil things; you use your tongue to spread lies.
Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
20 You sit there and speak against your brother, slandering your own mother's son.
Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
21 I kept quiet when you did these things. You thought I was someone just like you. But now I confront you, and bring my charges against you.
Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
22 Think again, you people who dismiss God, or I will tear you apart, and no-one will be able to save you.
Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
23 But those who give an offering of thanks honor me, and to those who follow the right I will show them the salvation of God.”
Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
