Nahum 3
1 What a disaster is coming upon this murderous city with all its treachery! It is full of wealth it has robbed, and always has plenty of victims.
Usæl du blod-by, som all igjenom er full av lygn og vald, du som aldri held upp med å rana.
2 Listen to the noise: whips crack, wheels clatter, horses gallop, chariots rattle!
Høyr svepesmell og ramling av hjul og hestar i flog og hoppande vogner!
3 Horsemen charge, swords flash, spears glitter! Many dead, piles of corpses, countless bodies—so many that people stumble over them.
Ridar i tvisprang og logande sverd og blinkande spjot! Drepne i mengd og dungar av daude kroppar. Ingen ende er det på daude. Ein snåvar i lik.
4 All this happens because the repeated prostitution of Nineveh the prostitute, the beautiful mistress with her deadly charms who seduces nations into slavery by her prostitution and her witchcraft.
Alt dette for den mangfelte hordomen som ho dreiv, ho, den fagre og trollkunnige skjøkja, som selde folkeslag ved hordomen sin og folke-ætter ved trolldomskunsterne sine.
5 Watch out! For I am against you, declares the Lord Almighty. I will lift your skirts over your face and let the nations see your nakedness, and kingdoms see your shame.
Sjå, eg skal venda meg mot deg, segjer Herren, allhers drott. Eg skal lyfta kjolefalden din upp yver andlitet ditt og syna folkeslagi blygsli di og kongeriki skammi di.
6 I will throw filth at you. I will treat you with contempt, and make a spectacle of you.
Eg skal kasta saur på deg og svivyrda deg. Ja, til eit skodespel skal eg gjera deg.
7 Then everyone who sees you will shun you saying, “Nineveh is ruined! But who is going to mourn your loss?” Where should I look to find anyone to comfort you?
Og kvar og ein som ser deg, skal fly frå deg og segja: «Nineve er lagt i øyde. Men kven kann tykkja synd i henne? Kvar skal eg søkja trøystarar åt deg?»
8 Are you any better than the city of Thebes on the River Nile, surrounded by water? Water was its defense, water was its wall.
Er du betre enn No-Amon, som låg ved Nilelvi, umringa av vatn, med hav til vern, hav til mur?
9 The city ruled Egypt and Ethiopia. Put and Libya were its allies.
Ætiopar i mengd og uteljande egyptarar; Put-menner og Libya-menner var hjelpeheren hennar.
10 Yet its people were also taken away into exile, into captivity. Their babies were dashed to pieces in every street. Their nobles were bound in chains and taken away as servants, chosen by lot.
Ho og laut ganga ut i utlægd, sitja fange. Småborni hennar vart krasa på alle gatehyrno. Um alle gjævingarne hennar kasta dei lut, og alle hennar stormenner vart sette i jarn.
11 You too will behave like a drunk. You will hide in fear, trying to find a place safe from the enemy.
Du skal og drikka og verta sanselaus. Du og skal søkja ei livd imot fienden.
12 All your fortresses are like fig trees ripe with fruit—they fall when they are shaken into the mouth of the one eating.
Alle dine borger likjest på fiketre med snar-mogne fikor; ved minste skaking dett dei i munnen på den som vil eta.
13 Look! Your soldiers are women among you. The gates of your land are wide open to your enemies; the bars of the gates will be set on fire.
Sjå, ditt mannskap er kvinnfolk midt i deg. Portarne til landet ditt stend vidopne for dine fiendar. Elden hev øydt upp dine portslåer.
14 Store water to prepare for a siege! Strengthen your fortresses! Go to the clay pits to tread it well, mix the cement, get your brick molds ready!
Aus deg vatn til kringsetjingi! Vøl um dine skansar! Gakk ut gyrma og stampa leira! Triv tiglsteinsformi!
15 But even so, there the fire will consume you, you will be cut down by the sword. You will be destroyed as if you were devoured by a swarm of locusts. So multiply yourselves like locusts, like a swarm of locusts.
Der skal elden eta deg, sverdet øyda deg ut, ja, øyda deg som engspettor, um du og sjølv samlar skarar so tallause som engspettor, ei ovmengd som grashoppar.
16 You increased your merchants so that there are more of them than the stars of heaven. But like locusts they strip everything and then fly away.
Um du og hev kræmarar fleire enn stjernor på himmelen, so skal du vita: engspettor skyt hamen og flyg burt.
17 Your leaders are like locusts, your officials like a swarm of locusts. They rest on walls on a cold day, but when the sun rises they fly away, and no one knows where they've gone.
Ja, fyrstarne dine er som grashoppar og hovdingarne dine som svermar av engtytor; dei slær læger i hegni med det er svalt. Men når soli kjem fram, flyg dei burt, og ingen veit kvar det vert av deim.
18 King of Assyria, your shepherds are asleep, your princes are slumbering. Your people are scattered across the mountains and no one can gather them.
Hyrdingarne dine blundar, du Assur-konge, gjævingarne dine søv. Folket ditt sundsprengt på fjelli, og ingen samlar det saman.
19 There is no way to heal your injuries, you are too badly wounded. Everyone who hears this news will applaud what has happened to you, for was there anyone who escaped your continuous cruelty?
Ditt mein er ulækjande, ditt sår er til ulivs. Ved tiendi um deg klappar alle i handi. For kven hev ikkje din vondskap råka stødt og stendigt?
