Luke 2
1 It was the time when Caesar Augustus issued a decree that there should be a census of everyone in the Roman Empire.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 This was the first census under governor Quirinius of Syria.
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 So everybody went to their own city to be registered.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 Joseph was descended from King David, so he left Nazareth in Galilee to go to Bethlehem, the city of David, in Judea.
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 He went to register there, together with Mary, who was pledged in marriage to him and expecting a baby.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 While they were there, the time came for her to have her baby.
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 She gave birth to her firstborn son. She wrapped him up in strips of cloth and laid him in a manger because the inn had no rooms left.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 Nearby some shepherds were spending the night out in the fields, keeping watch over their flocks.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 An angel of the Lord appeared to them, and the glory of the Lord shone all around them. They were scared out of their wits!
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 “Don't be afraid!” the angel told them. “I'm here to bring you good news that will make the all the people really glad.
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 The Savior has been born to you today, here in David's city. He is the Messiah, the Lord.
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 You will recognize him by this sign: you will find the child wrapped in strips of cloth and lying in a manger.”
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 Suddenly many heavenly beings appeared, praising God, saying,
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 “Glory to the God of heaven, and on earth peace to those with whom he is pleased!”
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 After the angels had left them and returned to heaven, the shepherds said to one another, “Let's go to Bethlehem and see what's happened concerning these things the Lord has told us about.”
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 They hurried there and found Mary, Joseph, and the baby, who was lying in the manger.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 After they'd seen for themselves, they spread the news of what had happened and what they had been told about this baby.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 All those who heard about it were amazed at what the shepherds told them.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 But Mary was careful to remember all the things that had happened and often thought about them.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 The shepherds went back to watching their flocks, glorifying and thanking God for all that they'd heard and seen, for it was just as they'd been told.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 After eight days, the time came for the baby to be circumcised, and he was named Jesus. This was the name given to him by the angel before he had even been conceived.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 When the time of their purification according to the law of Moses was finished, Joseph and Mary took him to Jerusalem to present him to the Lord,
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 as the law of the Lord states, “Every firstborn son must be dedicated to the Lord.”
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 There they made a sacrifice, as God's law also states, of “a pair of turtle doves or two young pigeons.”
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 Living in Jerusalem at that time was a man called Simeon. Simeon did what was good and was very devout. He was waiting expectantly for the hope of Israel, and the Holy Spirit was upon him.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 The Holy Spirit had shown him that he would not die before he saw the Lord's Messiah.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 Following the Spirit's leading, he went to the Temple. When Jesus' parents brought in the little boy to be dedicated as required by the Law,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 Simeon took Jesus in his arms, thanked God, and said,
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 “Lord and Master, now you can let your servant die in peace as you promised,
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 because I have seen for myself your salvation
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 which you have prepared for everyone.
32 He is a light that will show you to the nations, the glory of your people Israel.”
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 Jesus' father and mother were shocked at what Simeon said about him.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 Then Simeon blessed them, and said to Jesus' mother Mary, “This child is destined to cause many in Israel to fall and many to rise. He is a sign from God that many will reject,
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 revealing what they really think. For you it will feel like a sword piercing right though you.”
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 Anna the prophetess also lived in Jerusalem. She was the daughter of Phanuel of the tribe of Asher, and she was very old. She had been married for seven years,
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 and then she had been widowed. She was eighty-four years old. She spent her time at the Temple in worship, fasting and praying.
38 She came up to them right at that moment, and began praising God. She spoke about Jesus to all those who were looking forward to the time when God would set Jerusalem free.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 Once they had completed everything God's law required, they returned to their home town of Nazareth in Galilee.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 The child grew strong, and was very wise. God's blessing was with him.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 Jesus' parents traveled to Jerusalem every year for the Passover festival.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 When Jesus was twelve years old, they went to the festival as they always did.
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 When the festival had finished and it was time to return home, the boy Jesus remained in Jerusalem, but his parents didn't realize this.
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 They assumed he was with all the others traveling home. A day passed before they started looking for him among their friends and relatives.
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 When they couldn't find him they returned to Jerusalem to look for him there.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 It was three days before they found him in the Temple. He was sitting among the religious teachers, listening to them and asking them questions.
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 All who heard him speak were surprised by his understanding and his answers.
48 His parents were totally confused when they saw what he was doing. His mother asked him, “Son, why have you treated us like this? Your father and I—we've been worried sick! We've been looking everywhere for you!”
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 “Why is it that you were looking for me?” Jesus replied. “Didn't you know I should be here in my Father's house?”
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 But they didn't understand what he meant.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 Then he went back with them to Nazareth, and did what he was told. His mother kept a careful note of everything that happened.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 Jesus grew steadily wiser and stronger, favored both by God and by the people.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
