Job 20
1 Then Zophar the Naamathite answered and said,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 “I'm forced to reply because I'm really upset!
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 What I hear you say insults me, but I know how to reply to you!
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Don't you know that since ancient times, since human beings were put on this earth,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 that the triumph of the wicked doesn't last long, that those who reject God are only happy for a short time?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Even though they are so tall they reach the heavens, even though their heads reach the clouds,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 they will vanish forever like their own excrement. People who knew them will ask, ‘Where have they gone?’
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 They will vanish like a dream, never to be found, fleeing like a vision of the night.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Those who once saw them will not see them anymore; their families will never set eyes on them again.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Their children will have to pay back the poor; they will have to return their wealth.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Though the wicked have bodies that are young and strong, they will die and be buried.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Though evil tastes sweet in their mouths and they hide it under their tongues,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 not letting it go but keeping it in their mouths,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 in their stomachs it turns bitter, becoming like snake venom inside them.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 They swallow wealth and vomit it up again; God forces it from their stomachs.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 They suck in snake venom; the bite of the viper will kill them.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 They will not live to enjoy the streams, the rivers of milk and honey.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 They will have to give back what they have gained and will not have any benefit; they will not enjoy any of their profits.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 For they have oppressed and abandoned the poor; they have seized houses they did not build.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Because their greed was never satisfied, nothing they liked is left that they didn't consume.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Nothing escapes their ravenous appetites, so their happiness doesn't last long.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Even when the wicked have all that they want they run into trouble; all kinds of misery will fall upon them.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 While they are busy filling their bellies, God's hostility will burn against them, raining down on them.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 As they flee to escape an iron weapon, a bronze arrow will strike them down.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 The arrow is pulled out of their gall bladder, glistening with blood. They are absolutely terrified!
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 All they value will disappear into the darkness; divine fire will destroy them; all they have left will go up in smoke.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 The heavens reveal what they have done wrong; the earth will rise up against them.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 All their possessions will be carried from their homes; they will be dragged off on the day of God's judgment.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 This is the share the wicked receive from God, the inheritance God says they should have.”
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
