1 Thessalonians 2
1 Brothers and sisters, you yourselves know what our visit meant to you, and that it wasn't wasted!
Kjære søsken, dere kjenner selv til at besøket vårt hos dere ikke ble uten resultater.
2 You'll recall that after having had much trouble and bad treatment at Philippi, with the help of God we still dared to share God's good news with you, despite the opposition we faced.
Vi hadde, som dere vet, blitt mishandlet og forulempet i Filippi like før vi kom til dere. Gud ga oss mot til å fortelle det glade budskapet om Jesus for dere, til tross for tøff motstand.
3 For what we speak about isn't deceptive, or worthless, or fraudulent.
Det beviser vel mer enn ord at budskapet vårt ikke er falskt, og at vi ikke har uverdige motiv eller noen bedragerske hensikter.
4 On the contrary, we have God's approval for what we say—he's entrusted us with sharing the good news. We don't set out to please people, but God. He's the one who judges our motives.
Nei, Gud har testet oss og funnet oss verdige til å holde fram det glade budskapet. Derfor taler vi som vi gjør. Vi forandrer ikke budskapet for å tilfredsstille menneskene. Den vi vil tilfredsstille, er Gud, som kjenner våre ekte motiv.
5 As you know, we've never used flattering words. Nor were we covering up some greedy, selfish attitude—as God is our witness!
Vi har aldri forsøkt å vinne dere ved smiger, det vet dere, og har heller aldri forsøkt å utnytte dere. Det kan Gud bekrefte.
6 We weren't trying to win anybody's praise—not from you, nor anyone else. We could have become a “burden” to you as messengers of Christ,
Vi har ikke strevet etter å bli æret av dere eller noen andre.
7 but instead we acted kindly among you, like a mother caring for her own children.
Som utsendinger for Kristus kunne vi kreve en viss respekt. Nei, i stedet behandlet vi dere med den kjærlighet en mor viser når hun steller barna sine.
8 We loved you so much that we were delighted to share with you not just God's good news, but also our very own selves, because you had become so dear to us.
Vi elsker dere så høyt at vi ikke bare ga dere det glade budskapet fra Gud, men også var villige til å risikere livet for dere. Vi hjalp dere på alle måter.
9 Don't you remember, brothers and sisters, all our hard work— working day and night so we wouldn't be a burden to any of you as we shared God's good news with you?
Dere kan sikkert huske, kjære søsken, hvordan vi kjempet og slet da vi var hos dere. Dag og natt arbeidet vi, slik at dere ikke skulle behøve å forsørge oss mens vi fortalte Guds glade budskap for dere.
10 You yourselves can testify as to how we acted, and God can too—how we treated you believers with a holy attitude, fairly and blamelessly.
Både dere og Gud kan vitne om at vi fulgte hans vilje da vi var hos dere troende. Vi handlet ikke galt mot noen, og det finnes ikke noe å anklage oss for.
11 You know how we cared for every one of you like a father caring for his own children. We encouraged you, comforted you, and shared with you our experience
Dere vet også at vi ga råd og oppmuntret hver og en av dere personlig, som en far som snakker med sine barn. Vi bønnfalt dere om å leve slik at livet deres ærer Gud som har innbudt dere til å tilhøre hans folk og dele hans herlighet.
12 so that you could live as God would want you to live—the God who calls you to his own kingdom and glory.
13 Another thing: we're always thanking God that when you heard and accepted the word of God, you didn't treat it as some human words, but what it truly is, the word of God. This is what is at work in those of you who trust in him.
Derfor takker vi ofte Gud for at dere ikke bare tok imot budskapet som om det var noe fra oss selv, men som et budskap fra Gud. Det er virkelig et budskap fra Gud, og det fortsetter å påvirke alle som tror.
14 The experience you brothers and sisters have had imitates that of God's churches that belong to Christ Jesus in Judaea. Just like your fellow Jewish Christians you suffered as they did at the hands of the Jewish leaders
Kjære søsken, dere har fått lide på samme måten som Guds menigheter i Judea, som lever i fellesskap med Jesus Kristus. Dere har blitt forfulgt av egne landsmenn på samme måten som de i Judea har blitt plaget av sine landsmenn, som er jødene.
15 who killed the Lord Jesus and the prophets, and chased us out. They don't please God and they are hostile to everyone,
Noen av jødene drepte Herren Jesus, akkurat som forfedrene deres drepte profetene som bar fram Guds budskap. Andre av jødene forfølger også oss. De spør ikke etter Guds vilje, men er fiender av alle.
16 trying to prevent us from speaking to the other nations to prevent them from being saved. They're always sinning to the maximum extent, but for them full judgment has arrived!
De forsøker å hindre oss fra å snakke til andre folk for at de kan bli frelst. Nå er imidlertid målet i ferd med å renne over for Gud. De vil en dag bli straffet for syndene sine.
17 Brothers and sisters, since we felt as if we'd experienced a family separation because we hadn't seen you for a while (separated physically though not in spirit), we tried even harder to come and see you again face to face because that's what we wanted to do.
Kjære søsken, vi har nå en tid vært skilt fra dere, selv om dere stadig er i våre tanker. Derfor har vi gjort alt for å treffe dere igjen, etter som vi så sterkt lengter etter dere.
18 We really wanted to come and visit you, and I, Paul, tried again and again—but Satan stopped us.
Vi har forsøkt å reise til dere. Jeg, Paulus, har forsøkt mer enn en gang, men Satan har hindret oss.
19 For what gives us hope, what makes us happy, what we are really proud of as we stand before our Lord Jesus Christ when he comes back—is having you there too!
Dere er vårt håp og vår glede. Den seierskransen kan vi med stolthet vise fram, når vår Herre Jesus kommer igjen.
20 You are our pride and joy!
Ja, dere er vår stolthet og vår glede.
