Romans 1

1 Paul, a servant of Jesus Christ, called to be an apostle, separated unto the gospel of God,

Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,

2 Which he had promised before, by his prophets, in the holy scriptures,

som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,

3 Concerning his Son, who was made to him of the seed of David, according to the flesh,

um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,

4 Who was predestinated the Son of God in power, according to the spirit of sanctification, by the resurrection of our Lord Jesus Christ from the dead;

som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,

5 By whom we have received grace and apostleship for obedience to the faith, in all nations, for his name;

som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld

6 Among whom are you also the called of Jesus Christ:

- millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -

7 To all that are at Rome, the beloved of God, called to be saints. Grace to you, and peace from God our Father, and from the Lord Jesus Christ.

til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

8 First I give thanks to my God, through Jesus Christ, for you all, because your faith is spoken of in the whole world.

Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.

9 For God is my witness, whom I serve in my spirit in the gospel of his Son, that without ceasing I make a commemoration of you;

For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.

10 Always in my prayers making request, if by any means now at length I may have a prosperous journey, by the will of God, to come unto you.

I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.

11 For I long to see you, that I may impart unto you some spiritual grace, to strengthen you:

For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,

12 That is to say, that I may be comforted together in you, by that which is common to us both, your faith and mine.

det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.

13 And I would not have you ignorant, brethren, that I have often purposed to come unto you, (and have been hindered hitherto, ) that I might have some fruit among you also, even as among other Gentiles.

Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.

14 To the Greeks and to the barbarians, to the wise and to the unwise, I am a debtor;

Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.

15 So (as much as is in me) I am ready to preach the gospel to you also that are at Rome.

Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.

16 For I am not ashamed of the gospel. For it is the power of God unto salvation to every one that believeth, to the Jew first, and to the Greek.

For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.

17 For the justice of God is revealed therein, from faith unto faith, as it is written: The just man liveth by faith.

For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»

18 For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness and injustice of those men that detain the truth of God in injustice:

For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.

19 Because that which is known of God is manifest in them. For God hath manifested it unto them.

For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.

20 For the invisible things of him, from the creation of the world, are clearly seen, being understood by the things that are made; his eternal power also, and divinity: so that they are inexcusable. (aïdios g126)

For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)

21 Because that, when they knew God, they have not glorified him as God, or given thanks; but became vain in their thoughts, and their foolish heart was darkened.

når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.

22 For professing themselves to be wise, they became fools.

Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,

23 And they changed the glory of the incorruptible God into the likeness of the image of a corruptible man, and of birds, and of fourfooted beasts, and of creeping things.

og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.

24 Wherefore God gave them up to the desires of their heart, unto uncleanness, to dishonour their own bodies among themselves.

Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,

25 Who changed the truth of God into a lie; and worshipped and served the creature rather than the Creator, who is blessed for ever. Amen. (aiōn g165)

dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)

26 For this cause God delivered them up to shameful affections. For their women have changed the natural use into that use which is against nature.

Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,

27 And, in like manner, the men also, leaving the natural use of the women, have burned in their lusts one towards another, men with men working that which is filthy, and receiving in themselves the recompense which was due to their error.

og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.

28 And as they liked not to have God in their knowledge, God delivered them up to a reprobate sense, to do those things which are not convenient;

Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:

29 Being filled with all iniquity, malice, fornication, avarice, wickedness, full of envy, murder, contention, deceit, malignity, whisperers,

fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,

30 Detractors, hateful to God, contumelious, proud, haughty, inventors of evil things, disobedient to parents,

øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,

31 Foolish, dissolute, without affection, without fidelity, without mercy.

uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;

32 Who, having known the justice of God, did not understand that they who do such things, are worthy of death; and not only they that do them, but they also that consent to them that do them.

slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.