Psalms 81

1 Unto the end, for the winepresses, a psalm for Asaph himself. Rejoice to God our helper: sing aloud to the God of Jacob.

Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

2 Take a psalm, and bring hither the timbrel: the pleasant psaltery with the harp.

Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

3 Blow up the trumpet on the new moon, on the noted day of your solemnity.

Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!

4 For it is a commandment in Israel, and a judgment to the God of Jacob.

For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

5 He ordained it for a testimony in Joseph, when he came out of the land of Egypt: he heard a tongue which he knew not.

Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:

6 He removed his back from the burdens: his hands had served in baskets.

Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

7 Thou calledst upon me in affliction, and I delivered thee: I heard thee in the secret place of tempest: I proved thee at the waters of contradiction.

I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)

8 Hear, O my people, and I will testify to thee: O Israel, if thou wilt hearken to me,

Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

9 There shall be no new god in thee: neither shalt thou adore a strange god.

Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

10 For I am the Lord thy God, who brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.

Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

11 But my people heard not my voice: and Israel hearkened not to me.

Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

12 So I let them go according to the desires of their heart: they shall walk in their own inventions.

Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

13 If my people had heard me: if Israel had walked in my ways:

O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

14 I should soon have humbled their enemies, and laid my hand on them that troubled them.

Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

15 The enemies of the Lord have lied to him: and their time shall be for ever.

De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

16 And he fed them with the fat of wheat, and filled them with honey out of the rock.

Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.