Psalms 37
1 A psalm for David himself. Be not emulous of evildoers; nor envy them that work iniquity.
Av David. Vreidskast ikkje yver illgjerningsmennerne, harmast ikkje yver deim som gjer urett!
2 For they shall shortly wither away as grass, and as the green herbs shall quickly fall.
For liksom gras vert dei brått avskorne, og som grøne urter visnar dei burt.
3 Trust in the Lord, and do good, and dwell in the land, and thou shalt be fed with its riches.
Lit på Herren og gjer det gode, bu i landet og legg vinn på truskap!
4 Delight in the Lord, and he will give thee the requests of thy heart.
Og hugnast i Herren, so skal han gjeva deg det som ditt hjarta ynskjer.
5 Commit thy way to the Lord, and trust in him, and he will do it.
Gjev Herren din veg i vald, og lit på honom! Han skal gjera det;
6 And he will bring forth thy justice as the light, and thy judgment as the noonday.
og han skal lata di rettferd ganga fram som ljoset, og din rett som middagsklåren.
7 Be subject to the Lord and pray to him Envy not the man who prospereth in his way; the man who doth unjust things.
Ver still for Herren og stunda på honom! Vreidast ikkje yver den som hev lukka på sin veg, den mannen som legg upp meinråd!
8 Cease from anger, and leave rage; have no emulation to do evil.
Haldt deg frå vreide, lat harm fara, vreidast ikkje, det er berre til å gjera ilt!
9 For the evildoers shall be cut off: but they that wait upon the Lord shall inherit the land.
For illgjerningsmenner skal verta utrudde, men dei som ventar på Herren, dei skal erva landet.
10 For yet a little while, and the wicked shall not be: and thou shalt seek his place, and shalt not find it.
Og um ei liti stund er den ugudlege ikkje til, og legg du merke til hans stad, so er han der ikkje.
11 But the meek shall inherit the land, and shall delight in abundance of peace.
Men dei spaklyndte skal erva landet og hugnast ved mykjen fred.
12 The sinner shall watch the just man: and shall gnash upon him with his teeth.
Den ugudlege tenkjer upp vondt imot den rettferdige og skjer tenner imot honom.
13 But the Lord shall laugh at him: for he foreseeth that his day shall come.
Herren lær åt honom; for han ser at hans dag kjem.
14 The wicked have drawn out the sword: they have bent their bow. To cast down the poor and needy, to kill the upright of heart.
Dei ugudlege dreg sverdet og spenner sin boge til å fella den arme og fatige og myrda deim som fer ærleg fram.
15 Let their sword enter into their own hearts, and let their bow be broken.
Deira sverd skal ganga inn i deira eige hjarta, og deira bogar verta brotne sund.
16 Better is a little to the just, than the great riches of the wicked.
Betre er det vesle den rettferdige hev, enn mykje gods hjå mange ugudlege.
17 For the arms of the wicked shall be broken in pieces; but the Lord strengtheneth the just.
For armarne vert brotne på dei ugudlege, men Herren styd dei rettferdige.
18 The Lord knoweth the days of undefiled; and their inheritance shall be for ever.
Herren kjenner dei dagar dei ulastande skal liva, og deira arv skal vara til æveleg tid.
19 They shall not be confounded in the evil time; and in the days of famine they shall be filled:
Dei skal ikkje verta til skammar i den vonde tid, og i hungers dagar skal dei verta mette.
20 Because the wicked shall perish. And the enemies of the Lord, presently after they shall be honoured and exalted, shall come to nothing and vanish like smoke.
For dei ugudlege skal ganga til grunnar, og Herrens fiendar som blomeskrud på engjar; dei kverv som røyk, kverv burt.
21 The sinner shall borrow, and not pay again; but the just sheweth mercy and shall give.
Den ugudlege låner og gjev ikkje att, men den rettferdige gjer miskunn og gjev.
22 For such as bless him shall inherit the land: but such as curse him shall perish.
For dei han velsignar, skal erva landet; men dei han forbannar, skal verta utrudde.
23 With the Lord shall the steps of a man be directed, and he shall like well his way.
Herren gjer ein manns steg faste, og han hev hugnad i hans veg.
24 When he shall fall he shall not be bruised, for the Lord putteth his hand under him.
Når han fell, vert han ikkje støypt til marki; for Herren styd hans hand.
25 I have been young, and now am old; and I have not seen the just forsaken, nor his seed seeking bread.
Eg hev vore ung og vorte gamall, men aldri hev eg set den rettferdige forlaten eller hans born beda um brød.
26 He sheweth mercy, and lendeth all the day long; and his seed shall be in blessing.
Heile dagen gjer han miskunn og låner ut, og hans born vert velsigna.
27 Decline from evil and do good, and dwell for ever and ever.
Vik frå det vonde og gjer det gode, so vert du æveleg buande i landet.
28 For the Lord loveth judgment, and will not forsake his saints: they shall be preserved for ever. The unjust shall be punished, and the seed of the wicked shall perish.
For Herren elskar rett og forlet ikkje sine trugne; til æveleg tid vert dei haldne uppe; men avkjøme av ugudlege vert utrudt.
29 But the just shall inherit the land, and shall dwell therein for evermore.
Dei rettferdige skal erva landet og bu i det til æveleg tid.
30 The mouth of the just shall meditate wisdom: and his tongue shall speak judgment.
Rettferdig manns munn andar visdom, og hans tunga taler det som rett er.
31 The law of his God is in his heart, and his steps shall not be supplanted.
Hans Guds lov er i hans hjarta, hans stig er ikkje ustøde.
32 The wicked watcheth the just man, and seeketh to put him to death,
Dei ugudlege lurer på den rettferdige og søkjer å drepa honom.
33 But the Lord will not leave in his hands; nor condemn him when he shall be judged.
Herren yvergjev honom ikkje i hans hand og fordømer honom ikkje, når han vert dømd.
34 Expect the Lord and keep his way: and he will exalt thee to inherit the land: when the sinners shall perish thou shalt see.
Venta på Herren og haldt deg på hans veg! so skal han upphøgja deg til å erva landet; du skal sjå på at dei ugudlege vert utrudde.
35 I have seen the wicked highly exalted, and lifted up like the cedars of Libanus.
Eg såg ein ugudleg ovrikjen mann, og han breidde seg ut som eit heimevakse tre med sitt grøne lauv.
36 And I passed by, and lo, he was not: and I sought him and his place was not found.
Men han gjekk burt, og sjå, han var ikkje meir, og eg leita etter honom, men han vart ikkje funnen.
37 Keep innocence, and behold justice: for there are remnants for the peaceable man.
Merk deg den ulastande mann, og sjå på den rett-tenkte, at freds mann hev ei framtid.
38 But the unjust shall be destroyed together: the remnants of the wicked shall perish.
Men dei fråfalne vert alle saman utøydde, framtidi vert avskori for dei ugudlege.
39 But the salvation of the just is from the Lord, and he is their protector in the time of trouble.
Og frelsa for dei rettferdige kjem frå Herren, deira sterke vern i trengsels tid.
40 And the Lord will help them and deliver them: and he will rescue them from the wicked, and save them, because they have hoped in him.
Og Herren hjelper deim og friar deim ut, han friar deim frå dei ugudlege og frelser deim, for dei flyr til honom.
