Proverbs 6
1 My son, if thou be surety for thy friend, thou hast engaged fast thy hand to a stranger.
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 Thou art ensnared with the words of thy mouth, and caught with thy own words.
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 Do therefore, my son, what I say, and deliver thyself: because thou art fallen into the hand of thy neighbour. Run about, make haste, stir up thy friend:
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 Give not sleep to thy eyes, neither let thy eyelids slumber.
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Deliver thyself as a doe from the hand, and as a bird from the hand of the fowler.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 Go to the ant, O sluggard, and consider her ways, and learn wisdom:
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 Which, although she hath no guide, nor master, nor captain,
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 Provideth her meat for herself in the summer, and gathereth her food in the harvest.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 How long wilt thou sleep, O sluggard? when wilt thou rise out of thy sleep?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 Thou wilt sleep a little, thou wilt slumber a little, thou wilt fold thy hands a little to sleep:
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 And want shall come upon thee, as a traveller, and poverty as a man armed. But if thou be diligent, thy harvest shall come as a fountain, and want shall flee far from thee.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 A man that is an apostate, an unprofitable man, walketh with a perverse mouth,
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 He winketh with the eyes, presseth with the foot, speaketh with the finger.
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 With a wicked heart he deviseth evil, and at all times he soweth discord.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 To such a one his destruction shall presently come, and he shall suddenly be destroyed, and shall no longer have any remedy.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 Six things there are, which the Lord hateth, and the seventh his soul detesteth:
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 Haughty eyes, a lying tongue, hands that shed innocent blood,
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 A heart that deviseth wicked plots, feet that are swift to run into mischief,
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 A deceitful witness that uttereth lies, and him that soweth discord among brethren.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 My son, beep the commandments of thy father, and forsake not the law of thy mother.
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Bind them in thy heart continually, and put them about thy neck.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 When thou walkest, let them go with thee: when thou sleepest, let them keep thee; and when thou awakest, talk with them.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 Because the commandment is a lamp, and the law a light, and reproofs of instruction are the way of life:
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 That they may keep thee from the evil woman, and from the flattering tongue of the stranger.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Let not thy heart covet her beauty, be not caught with her winks:
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 For the price of a harlot is scarce one loaf: but the woman catcheth the precious soul of a man.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 Can a man hide fire in his bosom, and his garments not burn?
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 Or can he walk upon hot coals, and his feet not be burnt?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 So he that goeth in to his neighbour’s wife, shall not be clean when he shall touch her.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 The fault is not so great when a man hath stolen: for he stealeth to fill his hungry soul:
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 And if he be taken he shall restore sevenfold, and shall give up all the substance of his house.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 But he that is an adulterer, for the folly of his heart shall destroy his own soul:
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 He gathereth to himself shame and dishonour, and his reproach shall not be blotted out:
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 Because the jealousy and rage of the husband will not spare in the day of revenge,
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 Nor will he yield to any man’s prayers, nor will he accept for satisfaction ever so many gifts.
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
