Proverbs 23
1 When thou shalt sit to eat with a prince, consider diligently what is set before thy face.
Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
2 And put a knife to thy throat, if it be so that thou have thy soul in thy own power.
og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
3 Be not desirous of his meats, in which is the bread of deceit.
Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
4 Labour not to be rich: but set bounds to thy prudence.
Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
5 Lift not up thy eyes to riches which thou canst not have: because they shall make themselves wings like those of an eagle, and shall fly towards heaven.
Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
6 Eat not with an envious man, and desire not his meats:
Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
7 Because like a soothsayer, and diviner, he thinketh that which he knoweth not. Eat and drink, will he say to thee: and his mind is not with thee.
For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
8 The meats which thou hadst eaten, thou shalt vomit up: and shalt loose thy beautiful words.
For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
9 Speak not in the ears of fools: because they will despise the instruction of thy speech.
For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
10 Touch not the bounds of little ones: and enter not into the field of the fatherless:
Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
11 For their near kinsman is strong: and he will judge their cause against thee.
For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
12 Let thy heart apply itself to instruction: and thy ears to words of knowledge.
Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
13 Withhold not correction from a child: for if thou strike him with the rod, he shall not die.
Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
15 My son, if thy mind be wise, my heart shall rejoice with thee:
Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
16 And my reins shall rejoice, when thy lips shall speak what is right.
og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
17 Let not thy heart envy sinners: but be thou in the fear of the Lord all the day long:
Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
18 Because thou shalt have hope in the latter end, and thy expectation shall not be taken away.
For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
19 Hear thou, my son, and be wise: and guide thy mind in the way.
Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
20 Be not in the feasts of great drinkers, nor in their revellings, who contribute flesh to eat:
Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
21 Because they that give themselves to drinking, and that club together shall be consumed; and drowsiness shall be clothed with rags.
For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
22 Hearken to thy father, that beget thee: and despise not thy mother when she is old.
Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
23 Buy truth, and do not sell wisdom, and instruction, and understanding.
Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
24 The father of the just rejoiceth greatly: he that hath begotten a wise son, shall have joy in him.
Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
25 Let thy father, and thy mother be joyful, and let her rejoice that bore thee.
Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
26 My son, give me thy heart: and let thy eyes keep my ways.
Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
27 For a harlot is a deep ditch: and a strange woman is a narrow pit.
For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
28 She lieth in wait in the way as a robber, and him whom she shall see unwary, she will kill.
ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
29 Who hath woe? whose father hath woe? who hath contentions? who falls into pits? who hath wounds without cause? who hath redness of eyes?
Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
30 Surely they that pass their time in wine, and study to drink of their cups.
Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
31 Look not upon the wine when it is yellow, when the colour thereof shineth in the glass: it goeth in pleasantly,
Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
32 But in the end, it will bite like a snake, and will spread abroad poison like a basilisk.
Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
33 Thy eyes shall behold strange women, and thy heart shall utter perverse things.
Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
34 And thou shalt be as one sleeping in the midst of the sea, and as a pilot fast asleep, when the stern is lost.
Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
35 And thou shalt say: They have beaten me, but I was not sensible of pain: they drew me, and I felt not: when shall I awake, and find wine again?
«Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
