John 5
1 After these things was a festival day of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem.
Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.
2 Now there is at Jerusalem a pond, called Probatica, which in Hebrew is named Bethsaida, having five porches.
Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;
3 In these lay a great multitude of sick, of blind, of lame, of withered; waiting for the moving of the water.
i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;
4 And an angel of the Lord descended at certain times into the pond; and the water was moved. And he that went down first into the pond after the motion of the water, was made whole, of whatsoever infirmity he lay under.
for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.
5 And there was a certain man there, that had been eight and thirty years under his infirmity.
No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.
6 Him when Jesus had seen lying, and knew that he had been now a long time, he saith to him: Wilt thou be made whole?
Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»
7 The infirm man answered him: Sir, I have no man, when the water is troubled, to put me into the pond. For whilst I am coming, another goeth down before me.
«Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»
8 Jesus saith to him: Arise, take up thy bed, and walk.
Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»
9 And immediately the man was made whole: and he took up his bed, and walked. And it was the sabbath that day.
Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;
10 The Jews therefore said to him that was healed: It is the sabbath; it is not lawful for thee to take up thy bed.
difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»
11 He answered them: He that made me whole, he said to me, Take up thy bed, and walk.
Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»
12 They asked him therefore: Who is that man who said to thee, Take up thy bed, and walk?
Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»
13 But he who was healed, knew not who it was; for Jesus went aside from the multitude standing in the place.
Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.
14 Afterwards, Jesus findeth him in the temple, and saith to him: Behold thou art made whole: sin no more, lest some worse thing happen to thee.
Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»
15 The man went his way, and told the Jews, that it was Jesus who had made him whole.
Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.
16 Therefore did the Jews persecute Jesus, because he did these things on the sabbath.
Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.
17 But Jesus answered them: My Father worketh until now; and I work.
Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»
18 Hereupon therefore the Jews sought the more to kill him, because he did not only break the sabbath, but also said God was his Father, making himself equal to God.
Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.
19 Then Jesus answered, and said to them: Amen, amen, I say unto you, the Son cannot do any thing of himself, but what he seeth the Father doing: for what things soever he doth, these the Son also doth in like manner.
So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.
20 For the Father loveth the Son, and sheweth him all things which himself doth: and greater works than these will he shew him, that you may wonder.
For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.
21 For as the Father raiseth up the dead, and giveth life: so the Son also giveth life to whom he will.
For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.
22 For neither doth the Father judge any man, but hath given all judgment to the Son.
For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,
23 That all men may honour the Son, as they honour the Father. He who honoureth not the Son, honoureth not the Father, who hath sent him.
so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.
24 Amen, amen I say unto you, that he who heareth my word, and believeth him that sent me, hath life everlasting; and cometh not into judgment, but is passed from death to life. (aiōnios g166)
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)
25 Amen, amen I say unto you, that the hour cometh, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God, and they that hear shall live.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.
26 For as the Father hath life in himself, so he hath given the Son also to have life in himself:
For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;
27 And he hath given him power to do judgment, because he is the Son of man.
og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.
28 Wonder not at this; for the hour cometh, wherein all that are in the graves shall hear the voice of the Son of God.
De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,
29 And they that have done good things, shall come forth unto the resurrection of life; but they that have done evil, unto the resurrection of judgment.
og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.
30 I cannot of myself do any thing. As I hear, so I judge: and my judgment is just; because I seek not my own will, but the will of him that sent me.
Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.
31 If I bear witness of myself, my witness is not true.
Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.
32 There is another that beareth witness of me; and I know that the witness which he witnesseth of me is true.
Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.
33 You sent to John, and he gave testimony to the truth.
De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.
34 But I receive not testimony from man: but I say these things, that you may be saved.
Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.
35 He was a burning and a shining light: and you were willing for a time to rejoice in his light.
Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.
36 But I have a greater testimony than that of John: for the works which the Father hath given me to perfect; the works themselves, which I do, give testimony of me, that the Father hath sent me.
Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.
37 And the Father himself who hath sent me, hath given testimony of me: neither have you heard his voice at any time, nor seen his shape.
Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,
38 And you have not his word abiding in you: for whom he hath sent, him you believe not.
og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.
39 Search the scriptures, for you think in them to have life everlasting; and the same are they that give testimony of me. (aiōnios g166)
De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)
40 And you will not come to me that you may have life.
Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.
41 I receive glory not from men.
Eg tek ikkje mot æra av menneskje,
42 But I know you, that you have not the love of God in you.
men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.
43 I am come in the name of my Father, and you receive me not: if another shall come in his own name, him you will receive.
Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!
44 How can you believe, who receive glory one from another: and the glory which is from God alone, you do not seek?
Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?
45 Think not that I will accuse you to the Father. There is one that accuseth you, Moses, in whom you trust.
De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.
46 For if you did believe Moses, you would perhaps believe me also; for he wrote of me.
For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.
47 But if you do not believe his writings, how will you believe my words?
Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»
