Isaiah 7
1 And it came to pass in the days of Achaz the son of Joathan, the son of Ozias, king of Juda, that Basin king of Syria, and Phacee the son of Romelia king of Israel, came up to Jerusalem, to fight against it: but they could not prevail over it.
Og det bar til i dei dagarne då Ahaz, son åt Jotam, soneson åt Uzzia, var konge i Juda, at den syriske kongen, Resin, og Israels-kongen Pekah, son åt Remalja, drog upp mot Jerusalem og vilde hertaka byen, men dei greide det ikkje.
2 And they told the house of David, saying: Syria hath rested upon Ephraim, and his heart was moved, and the heart of his people, as the trees of the woods are moved with the wind.
Og då det vart meldt til Davids hus at syrarane hadde lægra seg i Efraim, so skalv hjarta hans og hjarta åt folket hans, liksom tre i skogen skjelv i vinden.
3 And the Lord said to Isaias: Go forth to meet Achaz, thou and Jasub thy son that is left, to the conduit of the upper pool, a in the way of the fuller’s held.
Men Herren sagde til Jesaja: «Gakk ut med son din Sjear-Jasjub og møt Ahaz ved enden av vatsleidingi i den øvre dammen, på vegen til Bleikjevollen,
4 And thou shalt say to him: See thou be quiet: fear not, and let not thy heart be afraid of the two tails of these fire brands, smoking with the wrath of the fury of Rasin king of Syria, and of the son of Romelia.
og seg til honom: Tak deg vel i vare og haldt deg i ro! Ottast ikkje og ver ikkje hugfallen for desse tvo rjukande brandarne, for blodsinnet åt Resin og Syria og Remaljasonen!
5 Because Syria hath taken counsel against thee, unto the evil of Ephraim and the son of Romelia, saying:
Etter di Syria med Efraim og Remaljasonen hev lagt upp vonde råder mot deg og sagt:
6 Let us go up to Juda, and rouse it up, and draw it away to us, and make the son of Tabeel king in the midst thereof.
«Me vil fara upp imot Juda og skjota det støkk i bringa og hertaka det og setja inn ein konge der, Tab’al-sonen, »
7 Thus saith the Lord God: It shall not stand, and this shall not be.
difor segjer Herren, Herren: Det skal ikkje lukkast, det skal ikkje henda.
8 But the head of Syria is Damascus, and the head of Damascus is Basin: and within threescore and five years, Ephraim shall cease to be a people:
For hovudet åt Syria er Damaskus, og hovudet åt Damaskus er Resin, og um fem og seksti år skal Efraim vera lagt i øyde, so det ikkje meir er eit folk.
9 And the head of Ephraim is Samaria and the head of Samaria the son of Romelia. If you will not believe, you shall not continue.
Og Efraims hovud er Samaria, og hovudet åt Samaria er Remaljasonen. Vil de ikkje tru, skal de ikkje trygt få bu.»
10 And the Lord spoke again to Achaz, saying:
Og Herren heldt ved og tala til Ahaz og sagde:
11 Ask thee a sign of the Lord thy God either unto the depth of hell, or unto the height above. (Sheol h7585)
«Krev deg eit teikn av Herren, din Gud, anten nedan or helheimsdjupet, eller ovan ifrå høgdi!» (Sheol h7585)
12 And Achaz said: I will not ask, and I will not tempt the Lord.
Men Ahaz svara: «Eg vil ikkje krevja noko, eg vil ikkje freista Herren.»
13 And he said: Hear ye therefore, O house of David: Is it a small thing for you to be grievous to men, that you are grievous to my God also?
Då sagde han: «So høyr då, du Davids hus: Er det dykk ikkje nok, at de set tolmodet åt menneskje på prøva? Vil de og prøva Guds tolmod?
14 Therefore the Lord himself shall give you a sign. Behold a virgin shall conceive, and bear a son, and his name shall be called Emmanuel.
So skal då Herren sjølv gjeva dykk eit teikn: Sjå, møyi vert med barn og føder ein son, og ho gjev honom namnet Immanuel.
15 He shall eat butter and honey, that he may know to refuse the evil, and to choose the good.
Sur mjølk og honning skal vera maten hans ved det leitet då han skynar å vanda det vonde og velja det gode.
16 For before the child know to refuse the evil, and to choose the good, the land which thou abhorrest shall be forsaken of the face of her two kings.
For innan sveinen hev skyn på å vanda det vonde og velja det gode, so skal det verta audt for folk i landi åt dei tvo kongarne som no fær deg til å fæla.
17 The Lord shall bring upon thee, and upon thy people, and upon the house of thy father, days that have not come since the time of the separation of Ephraim from Juda with the king of the Assyrians.
Og yver deg og yver folket ditt og yver farshuset ditt skal Herren lata dagar koma som det ikkje hev vore maken til alt ifrå den tid då Efraim skilde seg frå Juda: assyrarkongen.
18 And it shall come to pass in that day, that the Lord shall hiss for the fly, that is in the uttermost parts of the rivers of Egypt, and for the bee that is in the land of Assyria.
For på den tidi skal Herren blistra på fluga langt burte ved elvarne i Egyptarland og på bia i Assyrialandet;
19 And they shall come, and shall all of them rest in the torrents of the valleys, and in the holes of the rocks, and upon all places set with shrubs, and in all hollow places.
og dei skal koma og slå seg ned alle saman i dei aude dalarne og bergklufterne, i alle klungerrunnar og ved alle brynne-stader.
20 In that day the Lord shall shave with a razor that is hired by them that are beyond the river, by the king of the Assyrians, the head and the hairs of the feet, and the whole beard.
På den dagen skal Herren med ein rakekniv, som er tinga på hi sida av elvi, med assyrarkongen, raka av alt hår både ovantil og nedantil, jamvel skjegget vert avskrapa.
21 And it shall come to pass in that day, that a man shall nourish a young cow, and two sheep.
På den tidi skal ein mann føda ei kviga og tvo sauer.
22 And for the abundance of milk he shall eat butter: for butter and honey shall every one eat that shall be left in the midst of the land.
Men han skal få so mykje mjølk, at han kann leva av surmjølk; ja, alle som finst att i landet, skal liva av sur mjølk og honning.
23 And it shall come to pass in that day, that every place where there were a thousand vines, at a thousand pieces of silver, shall become thorns and briers.
Og det skal verta soleis på den tidi, at der det no stend tusund vintre som er tusund sylvdalar verde, der skal det berre veksa torn og tistel.
24 With arrows and with bows they shall go in thither: for briars and thorns shall be in all the land.
Med piler og bogar skal ein ganga dit; for alt landet ber torn og tistel.
25 And as for all the hills that shall be raked with a rake, the fear of thorns and briers shall not come thither, but they shall be for the ox to feed on, and the lesser cattle to tread upon.
Og alle dei berg der dei no onnar med hakka, skal ingen meir setja sin fot på av otte for torn og tistel; dei skal verta hamnegangar åt uksar, og utmark som vert nedtrakka av sauer.»
