Isaiah 15
1 The burden of Moab. Because in the night Ar of Moab is laid waste, it is silent: because the wall of Moab is destroyed in the night, it is silent.
Framsegn um Moab. Ja, på ei natt vert Ar-Moab øydelagt og gjort ende på! ja, på ei natt vert Kir-Moab øydelagt og gjort ende på.
2 The house is gone up, and Dibon to the high places to mourn over Nabo, and over Medaba, Moab hath howled: ton all their heads shall be baldness, and every beard shall be shaven.
Dei stig upp til huset og til Dibon på haugarne og vil gråta; Moab jamrar seg på Nebo og Medeba. Kvart hovud er snaudt, kvart skjegg avraka.
3 In their streets they are girded with sackcloth: on the tops of their houses, and in their streets all shall howl and come down weeping.
På gatorne sveiper dei sekk um seg, på tak og på torg jamrar deim alle, tårorne fløymer.
4 Hesebon shall cry, and Eleale, their voice is heard even to Jasa. For this shall the well appointed men of Moab howl, his soul shall howl to itself.
Hesbon og El’ale klagar høgmælt, so det høyrest radt til Jahas. Difor jamrar og hermennerne åt Moab seg! hans sjæl skjelv i honom.
5 My heart shall cry to Moab, the bars thereof shall flee unto Segor a heifer of three years old: for by the ascent of Luith they shall go up weeping: and in the way of Oronaim they shall lift up a cry of destruction.
Hjarta mitt klagar yver Moab, for rømingarne hans flyr radt til Soar, til Triårs-kviga; gråtande gjeng dei upp stigen til Luhit, og på vegen til Horonajim jamrar dei høgt yver øydeleggjingi.
6 For the waters of Nemrim shall be desolate, for the grass is withered away, the spring is faded, all the greenness is perished.
Ja, Nimrimsvatni vert øydemarker, graset turkast upp, brodden visnar, eit grønt strå er ikkje meir å sjå.
7 According to the greatness of their work, is their visitation also: they shall lead them to the torrent of the willows.
Difor ber dei det som dei hev drege saman, sitt uppsparde gods, yver Vierbekken.
8 For the cry is gone round about the border of Moab: the howling thereof unto Gallim, and unto the well of Elim the cry thereof.
Ja, klageropi gjeng yver alt Moabs land; til Eglajim når deira våling, og til Be’er-Elim når deira våling.
9 For the waters of Dibon are filled with blood: for I will bring more upon Dibon: the lion upon them that shall flee of Moab, and upon the remnant of the land.
For Dimonsvatnet er fullt av blod. Og endå meir let eg koma yver Dimon: ei løva yver deim som er berga av Moab, yver leivningen i landet.
